– Pasientsikkerheten er ikke god nok. Man har veldig mange gode slagord om pasientsikkerhet, men derfra til handling er det langt. Hovedfokuset er økonomien og antall pasienter man behandler, sier Røise, leder for klinikk for kirurgi og nevrofag.
– Pasientsikkerhet får man bare etablert der det er et spesielt fokus på det. Når noe går galt, må man analysere hendelsen og lære av den, og det er ressurskrevende.
Røise mener å lære av feil som helsepersonell begår, for å unngå at de skjer igjen, derfor nedprioriteres.
En annen årsak mener han er manglende åpenhet.
– Vi er konkurransemennesker, vi ønsker å prestere, og det blir et nederlag å gjøre feil. At leger klandrer seg selv, tror jeg er en viktig årsak til at man ikke klarer å snakke om det i miljøet og lære av hendelsene. Ledere må fremme en kultur hvor man tør å si fra når man gjør noe galt, sier Røise.
Skyld og skam
– TUNGT: Leger og sykepleiere som har opplevd at noe går galt, tar det veldig tungt, forteller forsker Terje Mesel. – De er vant til å tilhøre de flinke blant oss og skammer seg overfor kollegaene.
Foto: Vilde Helljesen / NRKLeger og sykepleiere som opplever at noe går galt, sliter med stor skyldfølelse overfor de pårørende og skam overfor kollegaene, viser forskning.
For noen blir byrden ekstra stor når feilen ties i hjel.
– Noen slutter i yrket, mens andre har fortalt om forsøk på å ta sitt eget liv, sier forsker Terje Mesel ved Universitetet i Agder.
Han har skrevet boken «Når noe går galt» og dybdeintervjuet flere leger og sykepleiere.
Noen ganger går ting galt på norske sykehus. Hver dag rapporterer helsepersonell om mennesker som har dødd uventet. I flere av tilfellene er det slått fast at sykehuset eller helsepersonell brøt loven.
– Vant til å være de flinke
– Det tar helsepersonell veldig tungt. De føler skyld overfor pasienten eller pårørende, men de skammer seg overfor kollegaene, for at man kunne gjøre en så dårlig vurdering. Å innrømme feil kan oppleves som en måte å synliggjøre feilen for kollegaene på, man tenker: «De ser hvor dårlig jeg var,» sier Mesel.
Dette kan være særlig utfordrende i et yrke som helsearbeider, mener forskeren. Fallhøyden er så stor.
– Leger er en selektert gruppe. De tilhører de flinke blant oss. De er vant til å mestre og være god på skolen. Når de havner i situasjoner de ikke har mestret, tror jeg mange har en tendens til å trekke seg tilbake. Skammens natur er at den isolerer oss, sier Mesel.
Taushet
Han beskriver et konkurransepreget miljø, hvor også kollegaer ofte reagerer med taushet og å trekke seg unna.
– En Harvard-kirurg skrev en gang: «Leger reagerer annerledes enn folk flest når det kommer en ny skrekkhistorie i media om legefeil. De reagerer ikke med forferdelse, men de reagerer med taushet, og så tenker de: Det kunne like godt ha vært meg selv.»
