– Norske forbrukere føler klimaavmakt

Norske forbruker er i ferd med å miste troen på at de selv kan bidra til å løse klimakrisen. I stedet peker de på myndighetene, næringslivet og teknologiske løsninger.

Forurensing i rush-trafikken

MINDRE ANSVAR: I årets forbrukerundersøkelse svarte 31 prosent at de av miljøhensyn hadde redusert bilkjøringen i stor grad. Samtidig er forskerne bekymret over at færre nordmenn ser ut til å tro at deres eget forbruksmønster kan bøte på miljø- og klimautfordringene.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Over tid har oppslutningen om det selv å kunne bidra til å løse miljøproblemene falt. Det tolker vi som om at folk flest nok opplever at det i mindre grad settes fokus på forbrukeransvar som en den av løsningen, sier forbruksforsker Gunnar Vittersø.

Funnene tegner et bilde av økende avmaktsfølelse overfor miljøproblemer i befolkningen. Videre tyder funnene på at forbrukere mener miljøspørsmål først og fremst må løses politisk framfor gjennom markeds- eller individuelle løsninger.

Sifo / Forbrukstrender 2014

Siden 1993 har han og Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) målt folks miljøholdninger.

– Forbrukerne føler mindre ansvar

Svarene tyder på at det kan bli vanskelig å få forbrukerne til frivillig å endre hva de kjøper, hvordan de reiser og hva de forbruker.

– Miljøpolitikken handler i liten grad om forbruk og forbruksøkning, men om at man ønsker å løse ting gjennom teknologi. Derfor oppfatter heller ikke forbrukerne at de selv har et ansvar, sier Vittersø.

De som deltar i undersøkelsen er blitt bedt om å si hvor enige de er i disse to påstandene:

  1. Ny teknologi vil løse klima- og miljøproblemene uten at det fører til store forandringer i vårt levesett
  2. Den enkelte forbruker kan selv bidra til å løse klima- og miljøproblemene.

Ifølge forskerne representerer det første utsagnet teknologioptimisme, mens det andre fokuserer på forbrukeransvar. Siden 1990-tallet har flertallet sagt seg mest enig i utsagn to, men teknologioptimistene er i ferd med å ta innpå. Mens teknologioptimismen øker i oppslutning, faller andelen som vektlegger forbrukeransvaret mest.

«Dette kan tolkes som at forbrukere i økende grad føler en avmakt over for miljøproblemene», skriver Sifo i sin rapport.

Mindre vilje til å redusere forbruk

Forskerne tror utviklingen skyldes at teknologiske løsninger fått betydelig plass i den offentlige debatten, som CO2-rensing som teknologisk månelanding og fokuset på elbiler.

Hvis folk tror teknologien alene vil løse problemene vil det kunne være
vanskeligere å innføre tiltak med sikte på å endre eller redusere forbruket i befolkningen.

Sifo / Forbrukstrender 2014

Ifølge Sifo-rapporten påvirker denne holdningsendringen, der tiltro til egen innsats faller mens troen på teknologiske løsninger øker, nordmenns forbruk.

Sifo har de siste årene også spurt de som deltar i undersøkelsen om de har redusert sitt eget forbruk av hensyn til miljøet. Deretter har forskerne også sett på hvordan holdningene til miljøet – miljøoptimisme eller forbrukeransvar – påvirker viljen til å endre eget forbruk.

Ifølge rapporten har teknologioptimisme en «signifikant negativ effekt» på folks vilje til å redusere sitt eget forbruk av kjøtt og viljen til å redusere egen bilkjøring.

Når det gjelder holdningenes effekt på forbruk av strøm, flyreiser og kjøp av klær var endringene så små at det var vanskelig å trekke noen entydige konklusjoner.

– Det har skjedd en dreining i hele miljødebatten, der fokuset er på teknologiske løsninger. Fra politisk hold har man unngått å ta de store diskusjonene som er knyttet til forbruk, sier Vittersø.

Peker på myndighetene

Men spørsmålet om hvordan man skal løse klimautfordringene dreier seg ikke bare om forbruk og teknologi. Det handler i høyeste grad også om politiske løsninger. I årets Sifo-undersøkelse har deltakerne også blitt spurt hvem de mener sitter med det største ansvaret for å løse klima- og miljøproblemene. Er det myndighetene? Næringslivet? Forbrukerne selv?

Deltakerne ble bedt om å rangere, fra én til sju, i hvilken grad disse tre gruppene hadde ansvaret. Én sto for «ikke noe ansvar», mens sju sto for «alt ansvar».

«Gjennomsnittsverdiene viser at respondentene mente myndighetene har det største ansvaret (5,45) etterfulgt av næringslivet (5,26). Lavest grad av ansvar ble plassert på forbrukerne selv (4,70)», står det i rapporten.

Vittersø sier svarene viser at folk i stor grad oppfatter miljøspørsmål som et kollektivt ansvar som må løses politisk.

– Det er store politiske ambisjoner i klimapolitikken. Men når folk ser at det skjer veldig lite politisk, og at det ser ut som at endringene tar veldig mye tid, så kan det bety at folk opplever en avmaktsfølelse. De ser at politikerne ikke går foran og tar ansvar, sier han til NRK.

Studien om forbrukeres miljøholdninger er en del av den omfattende undersøkelsen «Forbrukstrender 2014». Et representativt utvalg på 1000 personer har svart på spørsmålene.

Hansson: – Klimadebatten lysår fra folks hverdag

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant fra Miljøpartiet de Grønne, mener svarene de har gitt er et varskorop til politikerne.

Leder og stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet de Grønne.

VARSKO: Rasmus Hansson fra MDG mener politikerne må gjøre mer for at det skal bli lettere for forbrukerne å ta miljøvennlige valg.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Miljø- og klimapolitikken føres på en måte som fjerner den fra folk flest. Det er en realitet at det er for lite vanlige forbrukere kan gjøre for å kjøpe riktig, velge riktig og gjøre huset sitt miljøvennlig. Det er ikke lett for en vanlig, norsk forbruker å velge miljøvennlig, og det er et politisk ansvar å legge til rette for at det skal bli lettere, sier han til NRK.

– Hva tror du er grunnen til at klimaoptimismen øker, mens forbrukeransvaret synker?

– Hele klimaproblematikken handler om kvoter, «parts per million», karbonfangst- og lagring, CO2-priser og andre ting som er lysår fra folks hverdag. Denne undersøkelsen viser at vi må legge til rette slik at vanlige folk kan bidra og ta ansvar for miljøløsningene, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger