Klart flertall av lærerne sier ja til den nye avtalen med KS

Arbeidstidsavtalen, som KS og lærerorganisasjonene ble enige om 1. september, satte et foreløpig punktum for storstreiken blant lærerne.

• Les også: Røe Isaksen: – Ikke ett sekund for tidlig

For at avtalen skulle bli endelig vedtatt og kunne tre i kraft, måtte imidlertid et flertall av dem som stemte ved uravstemningen, gi sin støtte til den.

Lærerne har siden torsdag i forrige uke kunne si sin mening i uravstemningen, og i går kveld klokken 20 gikk fristen ut.

I ettermiddag er resultatet offentliggjort, og det er klart at hele 8 av 10 lærere stemte ja.

– Har fått et solid ja

Utdanningsforbundet organiserer flest lærere, rundt 93.000 til sammen. Under halvparten, 49 prosent, av de stemmeberettigede avga stemme, og resultatet av avstemningen er dermed bare rådgivende, ikke bindende.

Sentralstyret i Utdanningsforbundet har likevel fattet et enstemmig vedtak om å si ja til avtalen med KS.

– Sentralstyret har lagt til grunn at vi nå har fått en uravstemning med stor deltagelse, og det er blitt et solid ja, sier leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet til NRK.

– Jeg tror den viktigste grunnen til at medlemmene har stemt ja, er at vi nå har fått en avtale der lærerne ikke kan påtvinges mer tilstedeværelse på skolen hvis de selv ikke vil.

Lied: – Klart jeg vurderer tilliten til meg

Til tross for det klare flertallet for avtalen, er det altså fremdeles 21 prosent av lærerne som ikke mente den fremforhandlede avtalen var god nok og sa nei.

– Hvordan vurderer du at din tillit fra medlemmene er?

– At 20 prosent har sagt nei nå, forteller meg at det fortsatt er et stykke igjen før vi har en arbeidstidsavtale og arbeidsgivere som lærerne har full tillit til, sier Lied.

– Men hvordan vurderer du tilliten til deg som leder?

– Vi fikk en tydelig korreksjon i sommer. Vi endret kurs og gjennomførte en streik som førte frem. Nå skal vi ha en intern evaluering i organisasjonen, og da er det på tide å stille de spørsmålene. Det er klart en vurderer tilliten når en har opplevd det som jeg har opplevd nå, det skulle bare mangle, svarer Lied.

Ja fra flere lærerorganisasjoner

I formiddag ble det klart at lærerne som er organisert i Skolenes Landsforbund også har sagt ja til avtalen.

69 prosent av dem som stemte, sa ja til den nye læreravtalen, mens 31 prosent stemte nei.

Deltagelsen i avstemningen var på 52 prosent av de stemmeberettigede blant medlemmene i Skolenes Landsforbund, som med resultatet setter et endelig punktum for streiken.

– Streiken er dermed over for vår del, men ikke kampen for en bedre skole og bedre arbeidsbetingelser for lærerne. Den kampen fortsetter, sier forbundsleder Anne Finborud.

• Les også: Slik svarer kunnskapsministeren på lærernes krav

I uravstemningen blant medlemmene av Musikernes fellesorganisasjon (MFO) ble det et svært klart ja-flertall. Hele 93,6 prosent stemte for den nye avtalen.

– Vi har oppnådd det vi streiket for, og det er jeg glad medlemmene også har sett, sier MFOs forbundsleder Hans Ole Rian.

Følte seg ikke sikre

Senest i går var det flere av Utdanningsforbundets fylkesledere som trodde og håpet på et ja-flertall, men som ikke våget å føle seg trygge.

Det er nemlig mange lærere som har gitt uttrykk for at de har tvilt seg frem til hva de skulle stemme, og også nei-røstene har vært mange.

– Etter det som skjedde sist, kan vi aldri være sikre, uttalte Åse Løvdal, fylkesleder i Utdanningsforbundet i Vest-Agder.

Sist var i juni, da hele 73 prosent av lærerne som stemte i uravstemningen, forkastet avtalen som da var forhandlet frem med KS. Dermed var utfallet lærerstreik, en streik som ble trappet kraftig opp like før skolestart.

Stridens kjerne

Kjernen i den over to måneder lange streiken var spørsmålet om mer bunden arbeidstid på skolen for lærerne.

KS ønsket at lærerne skulle være til stede på skolen 7,5 timer hver dag i stedet for å ha en mer fleksibel arbeidstidsordning. Lærerne har ment at mer bunden arbeidstid er et tegn på mistillit fra arbeidsgiverens side.

• Her barker streiketoppene sammen på direkten

I den nye avtalen, som det nå er blitt stemt over, gis lærerne en form for vetorett når det gjelder spørsmål om mer bunden arbeidstid på skolen.

Hovedtrekkene er:

• Det må være enighet mellom partene på hver enkelt skole for at det skal kunne innføres lokale arbeidstidsordninger.
• Dersom partene på en skole ikke blir enige om økt arbeidstid, er en tvisteløsning med mekling i kommune eller fylkeskommune neste steg.
• Blir man ikke enige der heller, er det dagens ordning som gjelder.
• Den gamle avtalen blir stående i inneværende skoleår. Den nye fremforhandlede avtalen gjelder fra 1. august neste år.