Slik svarer kunnskapsministerens på lærernes krav

Nå som en ny arbeidstidsavtale for lærerne skal til uravstemning, er det opp til regjeringen hvor mye penger som skal gå til å løfte lærernes profesjon. Da må det mer penger til, mener partene i konflikten.

Den 11 ukelange lærerstreiken er formelt over dersom det blir flertall under uravstemningen om den nye arbeidstidsavtalen som kom på bordet i går.

Men partene vil sikre at regjeringen også gjør sitt, og sendte i går et brev til kunnskapsministeren med krav om forbedringer av rammevilkårene for grunnskolen og videregående opplæring.

I brevet, som blant annet er signert KS, Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag, ber partene om flere tiltak. Tiltak som koster penger:

• Videreutvikle og utvide tilbudet om etter- og videreutdanning og gjøre det mer forpliktende.
• Undersøke i hvilken grad elevene får det antall undervisningstimer med kvalifisert lærer i de ulike fagene som regelverket krever. Funnene må følges opp.
• Bidra til en ordning med spesiell veiledning av nyutdanna lærere.
• Gjennomføre en ny kartlegging av tidstyvene som bidrar til at lærerne får mindre tid til kjerneoppgavene.
• Utvide rammene for rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmehaller i perioden fram til 2016 med tanke på å bedre lærernes fysiske arbeidsforhold.

Redusert tid til hver elev

Nasjonalt lå prosentandelen årsverk uten godkjent undervisningskompetanse i grunnskolen i 2013/2014 nasjonalt på 3,24. Antall årsverk lå på 1640. Nasjonalt tilsvarer dette 9376 ansatte, ifølge SSB.

«Rammevilkårenes utvikling de siste årene har redusert tiden lærerne har på hver enkelt elev», hevder partene i brevet til kunnskapsministeren. Dette skyldes blant annet et voksende byråkrati og rapportering.

I tillegg mener partene det «ikke samsvar mellom politiske ambisjoner og rammevilkår».

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har nå svart på lærernes krav. I svarbrevet, som NRK har fått tilgang til, skriver Røe Isaksen blant annet at han ønsker en «god dialog med partene om hvordan man kan bygge tillit og utvikle skolen de kommende årene».

I brevet, der kunnskapsministeren gjennomgående svarer positivt på lærernes krav, inviterer Røe Isaksen også partene til et møte i Kunnskapsdepartementet.

Men hvor mye penger regjeringen vil sette av, ønsker Røe Isaksen foreløpig ikke å si noe om.

– Vi har svart positivt på alle fem kravene. Videreutdanning har vært en av de store satsingene til regjeringen, og det kommer vi til å følge opp i årene som kommer. Så får vi vente og se på detaljene når budsjettet kommer, sier Røe Isaksen til NRK.

• Les også: - Vi er lettet over å være tilbake
• Les også: Dette sparte de på streiken

Se hva kunnskapsministeren svarer i faktaboksen til høyre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Noe av det koster penger

Når det gjelder punktet om rentekompensasjonsordning, sier Røe Isaksen at det er naturlig at staten bidrar til å pusse og ruste opp skolebygg rundt i Norge.

– Det er en ordning for det, og vi sier at vi skal komme tilbake til hvordan den skal styrkes.

Når det gjelder møtet han har innkalt til i Kunnskapsdepartementet, sier Røe Isaksen at dette gjøres fordi «vi har hørt det som blir sagt».

– Vi trenger et samarbeid mellom alle gode krefter, for å bygge videre på kunnskapsskolen. Nå inviterer vi partene til et møte, for å se hvordan vi kan samarbeide om faglig påfyll, sterkere skoleeiere, at vi får løftet kompetansen i skolen enda mer og at gode lærere får mer tid til å være lærere, og mindre tid på unødvendig byråkrati, svarer kunnskapsministeren diplomatisk.

Men hva dette vil si for postene på det kommende statsbudsjettet, vil han ikke si noe om.

– Det er litt for tidlig å lekke fra statsbudsjettet, men en del av de signalene vi gir må vi komme tilbake til. Noe av det koster også penger, sier Røe Isaksen.

• Les også: Et rungende ja fra fylkeslederne i Utdanningsforbundet
• Les også: – Elevene sitter igjen som taperne
• Les også: KS: – Skulle gjerne hatt et annet resultat

Utdanningsforbundet: – Vi følger med

Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, har så vidt fått kikket på svarbrevet fra kunnskapsministeren, og var relativt ordknapp da NRK tok kontakt.

– Vi takker for svaret, og er glad for at kunnskapsministeren tok seg tid til å svare raskt. Når det gjelder kostnadene bak disse tiltakene, vil vi følge med fremover for å se hvordan dette blir løst, sier Lied til NRK.

NRK har vært i kontakt med KS-leder Gunn Marit Helgesen, som foreløpig ikke har besvart NRKs henvendelser.

Flere fylkesledere i Utdanningsforbundet, som NRK var i kontakt med i går, mener at det nå er opp til politikerne for å få det lærerløftet som regjeringen har lovet.

Neste års statsbudsjett legges fram 8. oktober, men budsjettforhandlingene startet allerede forrige uke.