NOF slår alarm: 421 millioner fugler borte på 30 år

Det er bare en uke siden WWFs «Living Planet»-rapport ble lagt fram. Denne viser at to-tredeler av dyrelivet i verden som fantes i 1970 vil være borte om få år.

Naturvernorganisasjonen kaller det hele «En menneskeskapt masseutryddelse», og viser til at totalbestanden til de 3706 undersøkte artene synker dramatisk.

Nå advarer NOF om at bestandene raser for mange fuglearter i Norge, og mener dette indikerer omfattende problemer for hele økosystemet.

På 30 år har hele 421 millioner fugler forsvunnet fra Europa. 90 prosent av tilbakegangen er hos arter som tidligere har vært tallrike og utbredt, skriver NOF i en pressemelding.

– Dette er et alvorlig varsku om at ting ikke er som de skal, sier naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) til NRK.

– Med mindre liv blir det ikke bare mindre trivelig på jorda. Økosystemene – som leverer livsviktige tjenester til oss – blir mer sårbare. I tillegg er vi i ferd med å miste intakt natur som kan virke som en buffer mot potensielt farlige klimaendringer, fortsetter han.

Halvparten borte

Årsakene til tilbakegang er ofte sammensatte, men Eggen trekker særlig fram endringer i leveområder i Norge gjennom nedbygging og drenering av våtmark. Landbruket må også ta en del av skylda.

Et eksempel er vipa som finnes ved jordbruksareal og våtmark. Bestanden har hatt en tilbakegang på 75 prosent på 15–20 år.

En tredjedel av myrene i Norge borte, og nær halvparten av landets elvedeltaer er nedbygd. Nøkkelområder som en rekke arter er avhengig av, påpeker Martin Eggen.

– Elvedelta er blant våtmarkstypene NOF er spesielt opptatt av, og de er truet over hele verden. I Norge utgjør de forholdsvis små areal, men er nøkkelområder for en rekke arter, som hekkebiotop for fugler og raste- og næringsområder under trekket.

Mener myndighetene må ta grep

Også Miljødirektoratet beskriver situasjonen for verdens våtmarker som dramatisk. Siste 40 år er 40 prosent av våtmarkene i verden tapt, 76 prosent av våtmarksartene er truet.

En av tre norske fugler har hatt så stor tilbakegang at de nå står på den norske rødlisten, totalt 82 arter. 30 av disse tilknyttet våtmark. Langt flere rødlistede arter nyttiggjør seg av de tjenester våtmarker gir, for eksempel insektsproduksjon.

Det gjør ivaretakelse av resterende våtmark – samt våtlegging og restaurering av allerede ødelagte områder – til et viktig anliggende for NOF. De mener myndighetene ikke tar problemstillingen på alvor.

– Overforbruk og voksende befolkning legger press på økosystemene verden over, men i Norge er det først og fremst manglende vilje til å stanse ødeleggelse av den aller viktigste naturen, som er kritisk, sier Eggen.

Han viser til nyheten som kom i 2012, om at naturforvaltningen ville restaurere cirka 10 våtmarker i Norge innen fire år gjennom en nasjonal plan for våtmarksrestaurering. En plan NOF mener å ha sett lite til.

– Det er langt mellom politikernes festtaler, og gjennomføring av vedtak. Myndighetene må arbeide i høygir for å klare målsettingen om restaurering av minst 50 prosent av Norges ødelagte våtmarksområder innen år 2020.

Også generalsekretær Kjetil Aa Solbakken er klar på at myndighetenes planer fremover ikke er nok til å stanse videre bestandsreduksjoner for norske fuglearter.

Kutter i støtte

Om Miljøforvaltningen klarer målsettingen, gjenstår å se. Arbeidet blir nok ikke mindre krevende av at Miljødirektoratet kan få tre millioner kroner mindre å rutte med neste år.

"I tillegg kommer kutt på 30 millioner «som ledd i arbeidet med å nå målet om effektivisering i statlig forvaltning»", skriver Dagsavisen.

I regjeringens liste over hva direktoratet skal bruke mindre tid på, ramses både arbeid med vannforvaltning, verneområder og utvalgte naturtyper opp.

– Erna Solbergs regjering er en naturkatastrofe, sier SVs Heikki Eidsvoll Holmås til avisa.

NOF deler bekymringen, og mener oppfølging av prioriterte arter og handlingsplaner er helt nødvendige virkemidler som heller krever en kraftig økning i midler.

– Dagens politiske kurs med dramatiske kutt i miljøforvaltningens budsjetter til reelt naturvern og arbeid med trua arter bidrar bare til å forverre situasjonen ytterligere.

Jobber med saken

Beskjeden fra NOF om at norske myndigheter mangler konkrete planer for å bedre tilstanden til arter på rødlista, møtes med hoderisting av klimaminister Vidar Helgesen (H).

Han poengterer overfor NRK at regjeringens politikk er at ingen arter eller naturtyper i Norge skal utryddes, og at utviklingen til truede og nær truede arter eller naturtyper skal bedres.

– En rekke naturområder i Norge er vernet, og denne regjeringen har vedtatt fem prioriterte arter og en utvalgt naturtype. Videre skal en nasjonal utredning om våtmark være gjennomført i 2017, sier Helgesen til NRK.

– Har man gjort nok?

– Det vil alltid være behov og rom for å gjøre mer for å stanse tap av biologisk mangfold. Men vi har ambisiøse målsettinger og ønsker å ha en aktiv politikk for å hindre tap av arter.

Restaurerer ødelagte våtmarksområder

I Norge har vi 63 våtmarksystemer på den såkalte Ramsarlisten, det vil si områder som Norge har forpliktet seg til å ta ekstra godt vare på. Disse områdene dekker om lag 1600 kvadratkilometer.

Helgesen forteller at gjenskaping av våtmark er en av de typer restaurering hvor man ser raskest resultater.

– Allerede året etter at restaurering er gjennomført, har vi sett en god utvikling, spesielt i hvordan fugler bruker områdene.

I 2012 kom altså nyheten om at naturforvaltningen ville restaurere cirka 10 våtmarker i Norge gjennom en nasjonal plan for våtmarksrestaurering. Foreløpig har dette bare resultert i ferdigstillelse av ett prosjekt: Slevedalsvann i Farsund kommune.

– Men vi har forprosjekt i gang på både Rinnleiret, Rørvikvatnet og Røstlandet. Forprosjektet er en forberedelse før selve restaureringen kan settes i gang.

– Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har dessuten i 2016 utarbeidet en plan for økt restaurering av myr og annen våtmark i perioden 2016–2020, svarer statsråden.

– Burde miljøforvaltningen få større ressurser til sitt arbeid?

– Det vil alltid være et ønske om flere ressurser. Vi konsentrerer oss om å bruke de ressursene vi har til rådighet på en mest mulig effektiv måte for å nå målene i naturmangfoldarbeidet, sier Helgesen.