75 milliarder til Ukraina over fem år

I den inngår penger til gjenoppbygging og våpenhjelp til Ukraina.

– Vi foreslår at det skal bevilges 15 milliarder kroner til Ukraina hvert år i fem år. Det er 75 milliarder, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Det er et forslag om 50 prosent til forsvaret i Ukraina, altså militær hjelp, og 50 prosent til sivile hjelp i år, sier han.

Statsministeren bekreftet at krisehjelpen vil innebære økt bruk av oljepenger i årets budsjett.

– Vi håper å få en avtale i stand innen 24. februar, sier Støre.

24. februar er det ett år siden Russland gikk til en fullskala invasjon av nabolandet.

De parlamentariske lederne for partiene på Stortinget møttes i formiddag for å få høre om og drøfte den flerårige pakken.

– Det er 100 år siden Fridtjof Nansen fikk fredsprisen, så vi kaller det Nansen-programmet for Ukraina.

Bistandsmilliarder

I tillegg settes det av 5 milliarder ekstra til land som blir rammet av konsekvensene av krigen, 2,5 milliarder kroner til matvarehjelp og 2,5 milliarder til humanitær hjelp.

– Det er viktig at den sørlige delen av verden også får hjelp. Vi har en klar egeninteresse av at færre føler behov for å flykte, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Hjelpepakken er et resultat av en budsjettavtale mellom regjeringspartiene og SV i fjor høst.

– Ap, Sp og SV vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et rammeverk og program for hvordan en flerårig betydelig støtte kan settes opp og bidra til gjenoppbygging av Ukraina, heter det i avtalen.

Sikter mot 1 prosent

SVs mål er at den økte bistanden skal bringe Norge opp til målet om 1 prosent i bistand av brutto nasjonalinntekten (BNI).

Norge har tjent store penger som følge av krigen, først og fremst fordi den har drevet prisen på olje og gass i været.

Regjeringen ønsker seg et bredt forlik på Stortinget, for å sikre forutsigbarhet og langsiktighet i den norske hjelpen.

Fra Høyre-leder Erna Solberg kommer det imidlertid positive signaler.

– Dette er i tråd med det vi har diskutert siden begynnelsen av desember. Det er fint å få vite hva regjeringen har tenkt, sier hun til NRK.

Solberg har håp om en politisk avtale før 24. februar. I likhet med Støre er hun åpen for å bruke mer oljepenger for å hjelpe Ukraina.

– Ja, det kan vi, sier hun.

Venstre-leder Guri Melby sier hun anser de 75 milliardene som «et gulv og ikke et tak» for norsk støtte.

– Vi vil beholde en åpning for å kunne legge inn mer og signaliserte i møtet at pakken kunne vært større, særlig i lys av de ekstraordinære inntektene Norge har som følge av krigen.

Og det er uklart hvor mange partier som vil støtte opp om pakken.

Rødt er i utgangspunktet mot å gi penger til våpen i Ukraina. Rødt-leder Bjørnar Moxnes deltok på mandagens møte i statssrådssalen på Stortinget, men var ikke tilgjengelig i Vandrehallen i etterkant.

Samtidig er Fremskrittspartiet kritisk til at det skal brukes milliardbeløp på bistand til andre land enn Ukraina, blant annet i Afrika.

– Vi er positive til å bistå Ukraina både militært og humanitært, sier Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi.

– Men vi er skeptiske til at en økning av det ordinære bistandsbudsjettet kobles sammen med hjelpen til Ukraina, legger han til.