Men «julegaven» fra norsk sokkel er ikke av typen som kan pakkes opp og brukes nå, poengterer finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
– Vi vet at hvis vi hadde brukt mer oljepenger i år, ville prisene økt enda mer. Det ville rammet de med dårligst råd, sier han til NRK.
Men det er ikke småtterier som strømmer inn til statskassa fra olje- og gassvirksomheten. Ferske tall fra Finansdepartementet viser i klartekst hvor eventyrlig veksten har vært i år:
- I alt henter staten henter inn 1315,6 milliarder kroner fra olje- og gassvirksomheten i år (netto kontantstrøm).
- Det er godt over 1000 milliarder kroner mer enn anslått i statsbudsjettet.
- Oljepengebruken øker med 13,5 milliarder, fra 323,7 til 337,2 milliarder kroner i år.
Årsaken til de økte inntektene er først og fremst de ekstremt høye gassprisene, som er drevet i været av den russiske angrepskrigen på Ukraina.
Ut mot Vedum
Fremskrittspartiets finanspolitiker Roy Steffensen mener tallene viser at regjeringen har et forklaringsproblem.
– Dette viser at historiefortellingen til Vedum om at krisen gjør at staten trenger penger, og at vi derfor må øke skatter og avgifter, er feil, sier Steffensen.
– Inntektene vil variere veldig, andre år er inntektene til fondet lavere. Men vi kan opprettholde velferden til tross for det, sier Vedum, og angriper det han kaller Frp-logikken:
– Kortsiktig tenkning og økt oljepengebruk ville vært en oppskrift på større problemer, og det ville rammet de mest sårbare. Resultatet ville vært høyere priser og igjen enda høyere rente, slår finansministeren fast, og legger til:
– Vi kan ikke styre norsk politikk etter om oljeprisen er høy eller lav. De to siste årene illustrerer det. Vi kan ikke bruke masse det året det er veldig høy oljepris.
– Ville ikke norsk økonomi tålt bruk av noen flere milliarder?
– Det går ikke an å si akkurat hvor grensen går. Men hvis vi, når vi får over 1000 milliarder mer, bare hadde brukt av de pengene, ville det skapt kjempeutfordringer og enda mer prisvekst.
– Forstår du at det er vanskelig for de som har det trangt å få høre at regjeringen ikke kan bruke mer penger av hensyn til renten?
– Det er ikke renten som er hovedpoenget, det er de økte prisene. Renten er bare en indirekte effekt av prisene, sier Vedum.
Vil ha mer i strømstøtte
Roy Steffensen i Fremskrittspartiet har funnet fram kalkulatoren. Han slår fast at finansministeren får inn like mye i olje- og gassinntekter på én dag som regjeringen setter av til strømstøtte for bedriftene i hele 2022.
– Nå bør Stortinget jobbe for en forbedret strømstøtteordning også for bedrifter, både for desember, men også forlenge inn i 2023, sier Steffensen.
Han mener regjeringen bør bruke av de ekstraordinære gassinntektene for å unngå konkurser som følge av høye strømpriser.
– Nå som vi ser strømprisene stige også i nord bør vi signalisere at vi skal stille opp for næringslivet. Konsekvensene av disse ekstraordinære inntektene er at de fører til ekstraordinære utgifter på strøm for næringslivet. Det er egentlig en ekstrabeskatning, sier Frp-representanten og viser til at høye gasspriser i Europa presser strømprisen i Norge opp.
Men for regjeringen er det uaktuelt å bruke disse merinntektene nå. For de skal rett inn i oljefondet, framholder Vedum:
– Norge har bestemt oss for at vi setter av ekstrainntektene på fond. Det bestemte vi oss for flere tiår siden. Hvert år bruker vi avkastningen fra det fondet, sier han.