Kilder til NRK: Regjeringen vil øke kompensasjonstaket til minst 85 prosent

Nedstengingen under pandemien struper inntektene i flere bransjer, mens regningen for strøm, husleie og forsikring fortsetter å løpe.

Gjennom kompensasjonsordningen kan bedrifter med store tap få igjen inntil 80 prosent av utgiftene fra staten i januar og februar. Men det er ikke godt nok, mente opposisjonen, som ba regjeringen øke taket på kompensasjonsordningen til minst 85 prosent.

Siden har smittetiltakene blitt kraftig strammet inn, og på arbeidsgiversiden har NHO og Virke bønnfalt regjeringen om å ta en større del av regningen til bedriftene.

Fredag legger regjeringen frem en proposisjon for Stortinget, hvor regjeringen går inn for å øke kompensasjonsgraden til minst 85 prosent, bekrefter kilder overfor NRK.

Næringsminister Iselin Nybø (V) vil ikke kommentere opplysningene.

– Det er et vedtak som Stortinget har gjort og som regjeringen nå jobber med å følge opp, men vi legger ikke frem vår proposisjon før fredag, sier hun.

Kilder til NRK: Endrer ikke arbeidsgiverperioden

NHO og Virke har i tillegg bedt om at arbeidsgiverperioden ved permittering senkes fra 10 dager til 2 dager, slik at bedriftene får hjelp av staten til å ta regningen for nedbemanningen.

Virke har beregnet at 45.000 ansatte er permittert eller står i fare for å bli permittert etter helgens tiltak.

Da arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i Dagsnytt 18 tirsdag fikk spørsmål om regjeringen ville gjøre dette, svarte han «kanskje». Da viste han til verktøykassen regjeringen allerede har, med verktøy som kompensasjonsordningen.

– Vi har en full verktøykasse vi ikke trenger å bytte ut ved hver nedstenging, sa Røe Isaksen, og viste videre til at det er noen fordeler og ulemper ved å korte ned arbeidsgiverperioden.

Kilder til NRK bekrefter torsdag at regjeringen ikke vil endre arbeidsgiverperioden i fredagens proposisjon.

Det er i hovedsak tre grunner som gjør regjeringen tilbakeholden med å ta mer av permitteringsregningen.

• Permitterte kommer dårligere ut med mindre dagpenger om Nav tar over regningen fra dag 3. Det betyr også at en lovendring ikke kan ha tilbakevirkende kraft og hjelpe bedriftene som er i gang med permitteringen.
• Bedriftene som er rammet av den siste nedstengingen er for første gang i varehandelen. For de fleste butikker var 2020 et godt år, og har opptjent en buffer å gå på. Røe-Isaksen sa i Dagsnytt 18 at bedrifter som ble rammet av skjenkestoppet i november ikke vil bli truffet av kortere arbeidsgiverperiode nå.
• Kortere arbeidsgiverperiode er noe alle bedrifter i landet kan benytte uavhengig av hvor strenge tiltak som er blitt iverksatt lokalt.

– Vurderingen er at ja, det var et riktig verktøy i mars. Da gikk vi for det. Men det er ikke gitt at det er riktig å overføre det nå til en situasjon som er mer lokal på Østlandet, sa han tirsdag.

Solberg advarte mot EØS-krøll

Alle detaljene i krisepakken var torsdag ikke endelig spikret før regjeringen skal legge frem proposisjonen for Stortinget.

Ap, Frp, SV og Sp har overkjørt regjeringen med å lansere egen krisepakke med 23 punkter. I proposisjonen som legges frem fredag, vil regjeringen ta stilling til samtlige.

I Stortinget uttrykte flere representanter for regjeringen skepsis til flere av forslagene 19. januar.

– Man må være åpen for at noen av tingene må revurderes, sa statsminister Erna Solberg (H).

Solberg sa hun så frem til en god diskusjon om tiltakene, men advarte om at tiltakene som diskuteres ikke er faglig kvalitetssikret.

– Jeg tar bare ett forbehold. Det er noen tiltak vi ser kan medføre noen utfordringer i implementeringen teknisk, sa Solberg og viste til at enkelte av forslagene kan fremstå som statsstøtte og behøver ESA-godkjennelse.

– Det betyr at vi må ha åpenhet også for at når vi gjør arbeid på denne måten, uten et faglig kvalitetssikret grunnlag, er man også åpen for at noen av tingene må revurderes, basert på om de er gjennomførbare.

Ser problemer med «ventilordning» for bedriftene

Opposisjonen frykter at flere av tiltakene som opposisjonen bestilte, ikke vil være med i proposisjonen som kommer fredag.

Næringsminister Iselin Nybø (V) sa i Stortinget 19. januar at to av forslagene er krevende, vanskelige og tar mye tid å få gjennomført.

Det gjaldt å regne vedlikeholdskostnader som myndighetene pålegger som faste utgifter i kompensasjonsordningen, og en ventilordning som opposisjonen etterspør.

Ventilordningen skal hjelpe bedrifter som er levedyktige og trenger hjelp, men som ikke har krav på kompensasjon for faste utgifter etter dagens ordning.

Kompensasjonsordningen gir automatisk utbetaling av penger ved søknad til Brønnøysundregistrene. Systemene og bemanningen er ikke lagt opp til at søknadene vurderes manuelt etter skjønn i stor grad.

Nybø bekrefter til NRK torsdag at sakene fortsatt er vanskelige.

– Det er krevende forslag av flere grunner. Både fordi at det er vanskelig å se hvordan ordningene skal rammes inn på en hensiktsmessig måte. Så er det også vanskelig å se hvordan det skal komme inn i en kompensasjonsordning som er laget for faste kostnader, og ikke for variable kostnader, sier Nybø til NRK, og fortsetter:

– Dette er vedtak fra Stortinget som vi jobber med, men som vi da var ærlig på å si at var krevende. Det er fortsatt krevende saker.

SV klar til kamp

SV ønsker at bedriftene skal få penger av staten til å betale lønn til de ansatte for å hindre permitteringer.

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski mener det er svært problematisk om regjeringen ikke leverer på dette fredag.

– Det kan komme nye, plutselige nedstengninger. Da må regjeringen sørge for å ha et sett med virkemidler på plass, som kan brukes når myndighetene skrur på tiltakene, sier hun til NRK.