Opposisjonspartiene har så langt vært lite villige til å bidra. De ser uenigheten innad i regjeringen og har ikke vist noen interesse for å rake kastanjene ut av ilden for statsminister Jens Stoltenberg (Ap).
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står for to ulike syn i rovdyrforvaltningen. Arbeiderpartiets muligheter for å få til et forlik som de to minste partiene kan godta, synes å være små.
- Les også:
- Les også:
Ulike oppfatninger
Utenfor Stortinget står miljøorganisasjonene, med WWF og Norges Naturvernforbundet i spissen, og bondeorganisasjonene steilt mot hverandre i synet på hvor stor rovdyrbestanden bør være.
Det nye forliket skal erstatte rovdyrforliket fra 2004. Dette forliket har som mål både å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene, bjørn, ulv, jerv og gaupe, og fortsatt utnyttelse av utmarksbeite for sau. Bestandsmålene for rovdyrene er fastsatt i form av antall årlige ungekull.
Miljøvernorganisasjonene mener forliket er helt utilstrekkelig for å sikre rovdyrene en plass i norsk fauna. Bondeorganisasjonene mener det gjør det umulig å drive med sau i utmarksområder.
- Les også:
Minimal hjelp
Solheim kan vente minimal hjelp i Stortinget. Kravene til Høyre og Fremskrittspartiet for å være med på et forlik, ser ut til å ligge et godt stykke unna det miljøvernministeren ønsker.
Frp krever at regjeringen må legge fram en sak for Stortinget før det kan inngås noe forlik, mens Høyre krever en full gjennomgang av rovviltforliket fra 2004 før de blir med på noe forlik om ulv og bjørn. Begge standpunktene går ut på å plage regjeringen, men avspeiler også at det er ulike syn, i alle fall i Høyre.
I regjeringserklæringen heter det at hovedtrekkene i forliket fra 2004 skal føres videre. Det skal samarbeides med Sverige om bestandsregistrering, og det skal foretas en ny vurdering av bestanden for ulv og bjørn. Videre blir det foreslått endringer i dagens forvaltningspraksis.
I invitasjonen til torsdagens møte viser Solheim til Bern-konvensjonen, som skal verne om Europas ville dyr og planter, og naturmangfoldlovens rammer for den norske forvaltningen.
Bondelaget er ikke enig i at Bern-konvensjonen har noen betydning. Laget mener at Norge ikke er forpliktet etter denne konvensjonen til å ha sine egne bestander av ulv og bjørn.
- Les også:
- Les også:
Først bestandsmål
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag vil ha nye bestandsmål før det inngås et eventuelt nytt rovviltforlik.
– Bygdene har ikke råd til utsettelser om det vesentlige – å få færre rovvilt, sier lederen i Småbrukarlaget, Merete Furuberg.
På lagets hjemmeside beskylder hun politikerne for å sette partiet foran folket i denne saken, men uten å nevne at folket i meningsmålinger synes å være like mye på rovdyrenes side som sauens.
– Finnes det egentlig noen partier og noen stortingspolitikere som kjemper for oss i Bygde-Norge og i utmarksnæringene. Finnes det egentlig noen stortingspolitikere som skjønner alvoret og vil fatte vedtak i vår om færre antall rovvilt i Norge, spør Furuberg.
Frps talsmann Ketil Solvik-Olsen svarer at hans parti har klare standpunkter som kommer Småbrukarlagets synspunkter i møte på alle områder vedrørende rovdyr.
Bondelaget mener også at det pålegger regjeringen og Stortinget et stort ansvar for å få vedtatt nye bestandsmål for ulv og bjørn før årets beitesesong tar til. I et brev til energi- og miljøkomiteen ber laget om at partiene bidrar til en ansvarlig rovviltforvaltning som både ivaretar hensynet til beitenæring og lokalbefolkning.
- Les også:
- Les også:
- Les også: