NRK Meny
Normal

Johansen om sist lokalvalg: – Et mysterium at vi klarte det

I dag går startskuddet for Arbeiderpartiets stemmesanking. For fire år siden gjorde terrorangrepet en normal valgkamp umulig.

Røde roser i forgrunnen. Raymond Johansen i profil, holder i en mikrofon

LEDER: Raymond Johansen ledet både krisehåndteringen og valgkampen i Ap i 2011. Her fra Arbeiderpartiets valgvake 12. september.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Det føltes litt smått. Alt føltes smått i perioder. Men de negative tankene måtte man skyve til side for å konsentrere seg om oppgavene, sier Raymond Johansen om hvordan det var å jobbe med valg i tiden etter 22. juli..

Raymond Johansen sitter ved tastaturet på kontoret sitt

UNNTAKSTILSTAND: Raymond Johansen hadde blant annet som oppgave å ringe de etterlatte for å kondolere på vegne av Ap.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Oppgavene han sikter til var nærmest umenneskelige. Ikke bare skulle partisekretæren lede krisearbeidet i partiet etter massakren på Utøya og bombeeksplosjonen mot regjeringskvartalet. Han skulle også sørge for at Ap klarte å gjennomføre en valgkamp.

I utgangspunktet tvilte han på om de i det hele tatt ville klare det.

– Hvordan vi skal klare å sette i gang en valgkamp, vet jeg ikke, sa han i et intervju med NRK 1. august – ni dager etter terrorangrepet.

– Nå blir ingen tatt på med silkehansker

Men den 13. august var valgkampen i gang. Ap-politikere stilte til valg, tillitsvalgte sto på stands, frivillige kokte kaffe og banket på dører.

– Vi var jo egentlig ikke i stand til å drive valgkamp. At vi i det hele tatt greide, det står for meg i ettertid som litt av et mysterium, sier Johansen til NRK i dag.

Video - Dette må ikke få kneble debatten

TID FOR SORG: – Det blir et Norge før og etter det vi opplevde på fredag. Men det bli er Norge vi kommer til å kjenne igjen. Nå vil vi være et Norge som tar vare på de pårørende og de skadde, sa Jens Stoltenberg da Stortinget besluttet å utsette valgkampen 24. juli 2011.

Hans sterkeste minne fra valgkampen var det han kaller den «utrolige dedikasjonen» til dem som sanket stemmer for Ap tross store personlige tap og påkjenninger.

– Jeg var imponert over det. Man kan lure på hva mange er laget av, sier Johansen.

Støre gir Johansen en sjekk på ti tusen velgermøter

DRAHJELP: Johansen er klar til valgkamp. Han håper den blir tøff, men anstendig.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

I år stiller han selv til valg, som byrådsleder i Oslo. Da han ble takket av som partisekretær på landsmøtet lørdag, fikk han en sjekk på ti tusen velgermøter. Målet er å vinne Oslo etter 18 år med de borgerlige ved makten.

– Nå blir det en vanlig valgkamp, med vanlig intensitet. Nå blir ingen tatt på med silkehansker. Det blir tøffe politiske konfrontasjoner, sier Johansen.

Kastet plakater i søpla

For fire år siden var det annerledes. Tøffe politiske konfrontasjoner føltes helt feil.

– 22. juli endret alt, sier Munir Jaber i AUF.

Valgkampen han og resten av Oslo AUF hadde planlagt, måtte skrotes.

– Budskapet var klart. Pallen med plakater lå på kontoret. Så dro vi på Utøya. Og da vi kom tilbake, kunne vi ikke bruke det, sier han.

Slagordet «Høyre har skapt en delt by, Arbeiderpartiet vil samle den» var umulig å stå inne for i en by som samlet seg i rosetog og solidaritet etter terrorangrepene som kostet 77 mennesker livet. Plakatene og løpesedlene gikk rett i søpla. Strategien de hadde brukt måneder på å utarbeide, var med ett utenkelig å gjennomføre.

Men det betydde ingenting. Valg betydde ingenting.

– Det var ikke i min bevissthet. Ukene etterpå gikk til begravelser. Det gikk til å vente på en bekreftelsesliste på de omkomne, sier Jaber.

Munir Jaber deler ut røde roser til potensielle velgere på Youngstorget

RØDE ROSER: Terroren 2011 rammet Ap og AUF hardt. Sentralstyremedlem i AUF og bystyrekandidat, Munir Jaber, gleder seg til en valgkamp der politikken står i fokus. Her deler han ut roser til potensielle velgere på Youngstorget.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Men datoen for lokalvalget – 12. september 2011 – nærmet seg ubønnhørlig. Fra slutten av august kastet Jaber seg inn i valgkampen med alt han hadde.

Og det hjalp. Han følte seg nyttig. Praktisk arbeid, roseutdeling og valgtorg på skolene var hans måte å takle sorgen på. Samtidig ga det han en mulighet til å vise fingeren til terroristen.

– Det som skjedde skulle ikke tie oss, eller skremme oss. Det samfunnet vi kjempet for ble angrepet, og det skulle jeg bruke all min tid på å forsvare.

Munir front

FIRE ÅR SIDEN: – Valgkampen trekker meg tilbake til hverdagen. Det hjelper, sa Jaber da NRK ble med på et valgkamparrangement på Hellerud videregående skole i september 2011.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Mistet lederen

Men lett var det ikke. 69 mennesker ble drept på AUFs sommerleir på Utøya. Jaber kjente mange av dem. Særlig tapet av lederen for Oslo AUF, Håvard Vederhus, var tungt å bære. De to hadde planlagt valgkampen sammen.

– Jeg tenkte ofte: «Dette skal jeg fortelle Håvard», eller «Dette skal jeg høre med Håvard om». Det var som det ikke hadde gått opp for meg at han ikke var der mer, at disse menneskene aldri kommer tilbake, sier Jaber, som da var fylkessekretær.

Tiden framover skal han bruke på å vinne en plass i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet.

Han gleder seg. Det gjør også nyvalgt nestleder Trond Giske. Få Ap-politikere er like gira på valgkamp som ham.

– Jeg håper dette blir en valgkamp fylt med glede og entusiasme og fryd, og at den ikke bli skygget over av verken store eller små katastrofer. Det må vi bare tro at vi slipper, sier Trøndelags valgkampgeneral.

La aldri 22. juli til side

Men den 22. juli for fire år siden forsvant valgkamp fra hodet hans. Giske beskriver den første uken som kaos. De overlevende som kom hjem til Trondheim og Trøndelag skulle tas vare på. Appeller og minneord skulle skrives og holdes. Familier til dem som hadde mistet barna sine skulle besøkes.

Blomster i forkant av Utøya

TRAGEDIE: I alt 15 AUF-medlemmer som døde i Utøya-angrepet, sto oppført på valglister ved kommune- og fylkestingsvalget.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

– Så kom en tid med flere begravelser hver dag enn det vi rakk å gå i, sier Giske.

Selve valgkampen ble en blanding av pliktløp og terapi. Det hjalp mot den lammende sorgen å gjøre det han var vant til, være i aktivitet.

– Men det var aldri sånn, nå må vi legge 22. juli til side, nå må vi drive valgkamp. Vi hadde det med oss hele tiden. Vi måtte drive valgkamp på en helt annen måte, også. Det var ikke stemning for de store konfrontasjonene. Vi var veldig sterkt preget, sier Giske.

Besøkte gravsteder på valgdagen

På selve valgdagen – etter at husbesøkene var over og valgbodene forlatt – tok Giske og fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore Sandvik, en kjøretur. Sammen besøkte de gravene til de mange AUFerne fra Trøndelag som ble drept på Utøya.

– Da valgkampen var ferdig, før stemmene var avgitt, så var vi der. Det var det vi gjorde. Vi la de siste rosene fra valgkampen på de gravene, sier Giske stille.

Han vet at mange av terrorens ofre hadde deltatt på helgens landsmøte dersom de hadde vært i live.

– De hadde ikke bare vært her, de hadde briljert på talerstolen, gjort seg bemerket, vært aktive og formet politikk, sier han.

Trond Giske står med en rose i hånden ved siden av en hvit kiste.

UNGT OFFER: Trond Giske deltok da Gizem Dogan (17) ble gravlagt i Trondheim 1. august 2011.

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Én av dem er Gizem Dogan. Trondheimjenta var bare 17 år da hun ble drept. Et halvt år tidligere hadde hun skrevet en e-post til Giske, som da var næringsminister. Hun ville gjøre et intervju med ham for et skoleprosjekt.

– Og hun skrev entusiastisk at hun ville være med i valgkampen i 2011 og vinne. Det fikk hun aldri anledning til, og det bærer jeg alltid med meg.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger