– Valgkampen drar meg tilbake til hverdagen

– Var du på Utøya? Så du han som skjøt?

Tre jenter i 12-årsalderen springer mot ham.

Etter 22. juli betyr den røde AUF-logoen på hettegenseren hans mer enn ungdomspolitikk.

Men Jaber vil ikke fortelle skolejentene utenfor Tveita senter i Oslo hvordan han overlevde massakren på Utøya. Han klarer å vri samtalen, får dem til å love å være venner for alltid og gir alle en« high five» før de fortsetter veien hjem.

Jaber trekker pusten dypt. Det er ikke første gang fremmede tvinger fram samtaler om Utøya.

– Men jeg vil ikke snakke så mye om det. Nå er det valgkamp.

Ingen spydige debatter

Tre timer tidligere rigger han og resten av AUF’erne opp en stand på Hellerud videregående skole. Skolevalgene er rett rundt hjørnet, og elevene skal overbevises.

– Se her, her er lista over Arbeiderpartiets ungdomssaker.

Jaber planter fingeren i brosjyren og smiler så bredt at elevene som kommer inn døra ikke kan unngå å stoppe opp.

Det er valgtorg, og aulaen er full av ungdomspolitikere som deler ut løpesedler, godteri og sine beste argumenter.

Egentlig skulle de ha møtt hverandre til debatt, slengt spydigheter, fått salen til å le og sjarmert nye velgere.

Men skolevalgdebatter føltes umulig å gjennomføre etter at landets største ungdomsorganisasjon var blitt utsatt for en massakre.

• Les også: – Forstår ikke hvordan vi skal klare det

Flere av AUF’erne som skulle ha deltatt i debattene var skutt og drept.

Andre var sterkt traumatiserte eller hadde mistet venner de var glade i.

21 år gamle Jaber var en av dem som overlevde. Fylkessekretæren i Oslo AUF skjønner at valgkamp om kollektivtilbud, kommuneøkonomi og eldreomsorg føles meningsløst for mange. For ham er det terapi.

– Valgkampen trekker meg tilbake til hverdagen. Det hjelper, sier han.

I den mørke, slitte skoleaulaen øst i Oslo er han i sitt ess. Med store armbevegelser, enda større smil og nøye forberedte slagord jobber han for at elevene skal stemme Ap ved skolevalget som starter i morgen.

– Hva er liberalisme?

De spør hva han tenker om eliteklasser, trygdesvindel og kriminelle asylsøkere. Han snakker seg varm, og svarene kommer uten tenkepauser.

Halvsirkelen rundt ham vokser, flere nikker og en representant fra Unge Venstre fleiper om hjernevask.

Noen meter lenger inn i rommer frister Rød Ungdom med leksemotstand. En av tilhørerne er på glid, men ombestemmer seg når han hører om partiets skattepolitikk.

Ei jente går forbi og ser forvirret ned på valgkampbrosjyren fra Unge Venstre.

- Hva betyr liberalisme, spør hun venninna som trekker på skuldrene til svar.

Ved Unge Høyres stand snakker de blåkledde om at alle skal få følge sine drømmer. Rundt hjørnet lover Senterungdommen at bussen skal gå oftere.

Rekordmange skolevalg

Ungdomspolitikerne har alle samme mål. At så mange som mulig skal stemme på sitt parti under skolevalget mandag 5. og tirsdag 6. september.

Påmeldingen til årets valg er rekordstor. 411 skoler over hele landet deltar, og til sammen skal 186 000 elever avgi sin stemme – over 11 000 mer enn ved sist lokalvalg.

Ifølge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, som organiserer skolevalgene, henger rekorden trolig sammen med terrorangrepene 22. juli.

– Det er naturlig å tenke at oppmerksomheten rundt valgdeltagelse, demokrati og samling rundt verdier spiller en rolle, sier administrerende direktør Bjørn Henrichsen.

Tirsdag klokka 20 er alle stemmene talt opp, og resultatet av skolevalgene følges nøye av både journalister og politikere. Resultatet gir nemlig en god pekepinn på hva velgerne kommer til å stemme.

– Skolevalget har normalt større svingninger, men det svinger ofte i samme retning, sier Henrichsen.

Rødblå vennskap

Tilbake på Hellerud er det pause, og ungdomspolitikerne flokker seg sammen mens de venter på en ny pulje med potensielle velgere. De sammenligner elevene på de ulike skolene, ler av hverandres flauser. Erter og flørter.

– De har det beste godteriet, røper Jaber og peker smilende mot de blåkledde.

Men Unge Høyres Sara Alexandra Juriks har spist seg lei av dropsene, og skryter heller av utvalget til FpU.

– Vi representer forskjellige partier, men vi holder sammen, sier Juriks.

Når valgtorget er over får hun en god klem av Jaber før partiene går hver til sitt.

AUF’erne rigger ned standen og bærer valgkampmaterialet inn i en sliten, hvit kassebil.

Jaber sjekker at alle har setebeltet på, roper «bra jobba, folkens!» og manøvrerer bilen ut av parkeringsplassen ved skolegården.

«Hjertesakens sjekkeliste»

Tilbake i Oslo sentrum venter nye møter. Ettermiddagens husbesøk må organiseres, og Jaber gleder seg til å banke på dører.

Han bedyrer at han ikke blir sliten, og sier menneskene han møter gir ham energi.

– Det er skikkelig kult at ungdom engasjerer seg sånn i enkeltsaker, sier han.

– Hva er unge velgere opptatt av?

– Alt mulig, men spesielt kollektivtrafikk, kultur og skole.

Men selv synes Jaber det er vanskelig å velge ut én sak han brenner ekstra mye for.

– Hjertet mitt er full av saker. Det er som en «Godt og Blandet» pose!

– Én hjertesak har du vel?

– Min hjertesak er bekjempelse av fattigdom. Vi bor i verdens beste land å bo i, likevel er det mange som ikke opplever det slik. Så kan man jo kalle alle tiltakene som skal være med på å løfte og gi muligheter til de som ikke har det for «hjertesakens sjekkeliste,» sier han.