– For meg var det veldig urealistisk at dette kunne være ekte, gjerningspersonen gikk så rolig, fortalte Jaber fra vitneboksen i sal 250 i Oslo tinghus.
I retten fredag fortalte nestlederen i Oslo AUF om forvirringen og usikkerheten som preget Utøya de første minuttene etter at Breivik begynte å skyte.
Fra vinduet i Kafébygget så AUF-eren at Breivik smilte tilfreds, med pistolen vendt mot scenen ved Lillesalen.
- SE OGSÅ: NRKs interaktive kart over Utøya
- DIREKTE: Les hva som ble sagt i retten
Tok ingen sjanser
Da hadde 22-åringen nettopp sett en kvinne ligge på bakken, med blod rundt hodet.
Likevel hadde han vanskelig for å fatte hva som skjedde. Jaber la merke til at politiuniformen ikke virket ekte.
Det var særlig smilet til Breivik som gjorde at Jaber hadde vanskelig for å tro at terroristen virkelig skjøt og drepte folk.
– Han var så rolig, jeg tenkte at dette må være en øvelse.
Men Jaber, som da var fylkessekretær i lokallaget, noen sjanser. I retten fortalte han at selv om han trodde det var en øvelse, så reagerte han som om det var ekte.
Artikkelen fortsetter under bildet:
VITNET: Munir Jaber sier det var en lettelse å bli ferdig med sitt vitnemål. - Det føles som å lukke ett kapittel og åpne et nytt, sier han til NRK.
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpixSjekket om blodet var ekte
Kort tid etter at han observerte Breivik ved scenen, hørte Jaber igjen skudd. Denne gangen kom skuddene inne fra bygget, og det oppsto vill panikk. Jaber og noen andre dirigerte livredde ungdommer fra gangen og inn i kafeteriaen.
– Folk løp ned hverandre, og vi måtte ta tak i dem som var på vei ned og løfte dem opp, sier Jaber i sin forklaring.
Det singlet i glass fra bilderammer som datt ned fra veggen, og Jaber rakk å tenke at han syntes det var dumt at folk skar seg på glasskår dersom det bare var en øvelse.
Til slutt kom de seg ut av bygget og bort fra område. Én i gruppa hadde blod på klærne sine, men Jaber og de andre var fortsatt usikre på om det var ekte.
– Vi sjekket om det var blod eller farge eller noe annet.
Mens de diskuterte om blodet var ekte, hørte de nye skudd.
– Og vi hørte at de kom mot oss.
Munir Jaber la til slutt på svøm fra Bolsjevika, og ble plukket opp av politifolk om bord i en båt.
Foto: Øyvind Bye Skille / NRKLøp for livet
Da forsvant all tvil. Jaber og de andre løp fra stedet, mot Kjærlighetsstien.
Da de kom til Bolsjevika gjorde seg klare til å legge på svøm, men vannet var så kaldt at Jaber ombestemte seg.
Han speidet etter gjemmeplasser ved Stoltenberget og hørte at lyden av skuddene ble stadig klarere.
– I det vi kommer til Bolsjevika-stranda, faller jeg ned. Han skyter mot oss. Jeg kommer meg opp og bestemmer meg for å løpe til jeg ikke orker mer, forteller Munir.
– Regndråper hørtes ut som tunge skritt
Han hørte at gjerningsmannen ropte «Det er politi, jeg skal hjelpe dere», men han snudde seg ikke. Mens han løp så han prosjektilene komme.
Lenge lette 22-åringen etter et sted å gjemme seg, og fant til slutt noen busker å skjule seg ved. For å skjule sine spor rettet han opp gress og planter han hadde tråkket ned.
– Der ligger jeg på kvister. Hadde jeg beveget meg en millimeter, hadde det laget lyd.
Mens Jaber lå der hørte han hele tiden skudd langs vannkanten.
– Det var veldig kaldt. Jeg var våt etter å ha prøvd å svømme, og det regnet. Mus og frosker beveget seg ved siden av meg. Jeg måtte holde fatningen og være helt rolig.
Lyden av regndråper som traff bladene hørtes ut som tunge skritt, og Jaber var hele tiden redd for å bli oppdaget.
– Men på ett tidspunkt ble det så kaldt at tennene begynte å hakke. Jeg måtte putte tungen mellom tennene fordi det laget lyd. Jeg fikk sår på tunga.
Etter hvert bestemte han seg for å forlate skjulestedet. Da han kom til Bolsjevika så han flere personer han kjente som var skutt og drept.
– Ingen fortjener å se det jeg så der. Det var veldig vondt og tøft. Helt ubeskrivelig.
«Er dere ekte? er dere ekte?»
Sammen med en jente la han til slutt på svøm fra Bolsjevika. Mens de svømte for livet vinket de til helikopteret over seg, i den tro at det var redningspersonell.
De ble omsider plukket opp av en båt med politi og ambulansefolk og fraktet til Storøya.
– «Er dere ekte? er dere ekte?» spurte vi hele tida politifolket på båtturen inn til landsiden, forteller Jaber.
Han var veldig på vakt og studerte politimennene og uniformene deres nøye.
– Da mannen lukket hylsteret til våpenet sitt, tenkte jeg at det var likt en politimann å gjøre: å sikre våpenet sitt når det ikke skulle brukes.
Eivind Rindal fortalte retten at han synes norsk media har opptrådt redelig i sin dekning av rettssaken. - Det var nesten vært som terapi for meg å snakke med pressen.
Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpixPolitiet skjøt på Utøya
Under vitnemålet kom det frem at politiet avfyrte skudd på Utøya, da de skulle ta seg inn gjennom dørene til Kafébygget.
I tillegg til Jaber, vitnet også Eivind Rindal (23) i rettssaken mot Breivik fredag. Rindal flyktet fra massedrapsmannen i robåten Reiulf.
– I retten i dag prøvde jeg å legge vekt på viktigheten av å ta på alvor de psykiske senvirkningene fra terrorangrepet. Vi må ikke diskriminere fysiske opp mot psykiske skader, sier Rindal til NRK etter å ha avlagt sitt vitnesbyrd.
– Jeg har tenkt på dette veldig, veldig lenge og føler at jeg lyktes bra med å få belyst de store trekkene, legger AUFeren til.
- LES OGSÅ: – Det var dødsangst blant oss i båten
Verken Jaber eller Rindal står oppført som formærmede i tiltalen, men er kalt inn for å belyse hva som skjedde på Utøya.
Eivind Rindal vitnet om hvordan han fra Utøya i båten «Reiulf»
