Jo Øiongen vil ikke gi slipp på hjemmekontoret

Under pressekonferansen tirsdag kveld ble det kjent at det ikke lenger er et krav å legge til rette for hjemmekontor.

Nå anbefales det at arbeidsgivere selv skal vurdere hvor mye hjemmekontor som er riktig på den enkelte arbeidsplass.

Før de nye tiltakene ble presentert snakket NRK med flere som har blandede følelser om å ta farvel med hjemmekontoret.

Går ut over motivasjonen

I den tomme kantina på NHO gleder seniorrådgiver Morten Nygård Bakke til igjen å kunne spise lunsj med kolleger.

– Vi håper vi er klare for at folk kan komme tilbake i løpet av uken. Nå jobber vi med å oppdatere smittevernreglene så det skal være trygt å komme tilbake, sier Bakke til NRK.

Han sier NHO har fått tilbakemeldinger fra medlemmene om at påbudet om å jobbe hjemmefra har gått ut over motivasjonen, kreativiteten og trivselen.

– Nå ønsker vi alle hjertelig velkommen tilbake, sier Bakke.

Frykter mer fysisk oppmøte

Men ikke alle håper at alt skal bli som før. Før de nye tiltakene ble bekreftet, snakket NRK med flere som foretrekker hjemmekontor.

Jo Øiongen jobber som IT-konsulent i Stavanger kommune. For han har hjemmekontoret vært en åpenbaring.

Han elsker hjemmekontor.

– Når du sitter her er du alene, og du får jobbet godt. På kontoret skal alltid noen fortelle deg om hva som skjedde i helgen, eller hva de skal gjøre neste uke på ferie, sier Øiongen fra leiligheten sin på Sola utenfor Stavanger.

Etter dagens pressekonferanse er han redd arbeidsgiveren vil ha mer fysisk oppmøte på kontoret.

– Jeg håper at hjemmekontoret ikke henger i en tynn tråd. Jeg vil ha hjemmekontor selv om det kommer lettelser, sier Øiongen til NRK.

Likevel er han klar på at han for andre sin del ønsker lettelse i samfunnet, men at Stavanger kommune fremdeles skal ha mulighet for hjemmekontor.

– Da det var en roligere periode i pandemien var det slik at arbeidsgiver forventet at vi skulle være på kontoret to dager i uken. Det er jo også en ordning som fungerer, sier han.

Ønsker seg hybridløsning

I leiligheten i Oslo sitter Marius Myre Eng og styrer salgsvirksomheten for bilmerkene Jaguar og Land Rover i Norge. Der har han, med noen unntak, jobbet siden Norge stengte ned for to år siden.

– På mange måter har det vært fint. Man lærer seg godt å jobbe effektivt på egen hånd og man får en hverdag med mye rom for å sitte fokusert. Men det jeg savner er å møte kolleger og ha småprat over pulten eller ved kaffemaskinen. Det verdifulle man får ut av de uformelle samtalene man har på kontoret, sier Eng til NRK.

Når påbudet om hjemmekontor opphører, tror han likevel at han vil tilbringe enkelte dager i gåavstand til stua.

– Jeg tror nok vi går over på en hybridløsning. For min del vil jeg være positiv til å komme tilbake og møte kollegene på kontoret, men så vil jeg også ha mulighet til å jobbe hjemmefra på de dagene hvor det kreves at man sitter fokusert, sier Eng.

Han understreker at det er viktig å ha faste møtepunkter med kollegene når man jobber hjemmefra.

– Hos oss har det vært viktig med jevnlige møter og fange opp den praten man mister i andre forum digitalt. Men jeg tror aldri du vil kunne erstatte det fysiske møtet like godt med et digitalt møte. Og selv om hjemmekontor har fungert bra for min del, tenker jeg at særlig de som bor alene og ikke ser noen i løpet av en dag kan ha utfordringer.

Positivt på kort sikt

Forsker Mari Holm Ingelsrud ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo Met har gjennom pandemien undersøkt hvordan hjemmekontor har påvirket norske arbeidstakere.

– Vi begynte målingene ett år inn i pandemien, og da oppga folk at de stort sett har det fint på hjemmekontor, men når det ikke er frivillig har det noen ulemper, sier Ingelsrud til NRK.

– Man må skille mellom frivillig hjemmekontor og pålagt hjemmekontor. Mange av fordelene ved å kunne jobbe hjemmefra er knyttet til fleksibilitet og muligheten til å selv bestemme når man vil gjøre det.

For enkelte kan hjemmekontor ha direkte negative virkninger. Ingelsrud viser til tidligere forskning som nevner sosial isolasjon og manglende faglig fellesskap som utfordrende.

– Hjemmekontor som påbud er ikke helt uskadelig. Det har konsekvenser for de som hjemmekontor er lite fordelaktig for. De ville antakeligvis ikke valgt å jobbe så mye på hjemmekontor frivillig, sier Ingelsrud.

Hovedinntrykket fra virksomhetene forskerne har vært i kontakt med gjennom det siste året, er at produktiviteten på hjemmekontoret har vært god.

– Det ser ut til at både ledere og ansatte trekker frem at det å jobbe på hjemmekontor har vært ganske positivt for effektiviteten, i alle fall på kort sikt, sier Ingelsrud.