– Felles interesse for å forenkle og avbyråkratisere finanssamarbeidet med EU

Over 300 av EUs finanslover og regler ligger på vent, etter EØS-avtalen plikter Norge å innlemme disse i norsk lov.

Etter møtet i EU-hovedstaden var finansminister Siv Jensen optimist. Også EU ønsker å få fortgang i prosessen med å innføre EUs lover og regler på finansmarkedet, forteller hun.

– Møtet i dag har handlet om hvordan vi kan forenkle og avbyråkratisere, og jeg opplevde at dette var et godt møte, som raskt avklarte at det var felles interesse for å få til dette, sa Jensen til NRK.

• Derfor er EØS-avtalen viktig i årets valgkamp

– Truer EØS-avtalens troverdighet

Det store etterslepet gir en usikkerhet finansnæringen ikke setter pris på, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge, hovedorganisasjonen for finansnæringen.

I EU-kvartalet i Brussel ligger flere europeiske banker, som ING, BNP Paribas og KBC.

I prinsippet skal disse bankene og norske banker operere i samme finansmarked, men i praksis gjør de ikke det.

Kreutzer i Finans Norge liker ikke situasjonen.

– Vi er helt avhengig av å bli oppfattet som en næring som fullt og helt er del av det indre markedet i Europa. Inntil norsk finanslovgivning er inkludert i EØS-avtalen, kan det reises spørsmål om det. Det er en usikkerhet, og det liker ikke finansmarkedet.

Fortsetter etterslepet, tror Kreutzer det vil kunne skade EØS-avtalens troverdighet. Han setter pris på at Siv Jensen nå selv tar turen til Brussel.

– Proppen ligger i EU. Den norske finansministeren er nå i Brussel sammen med finansministrene fra de andre EFTA-landene for å fjerne stabbesteinene som ligger i veien for å finne gode løsninger, sier Kreutzer.

Finansminister Jensen sier EU tar dette alvorlig.

– Vi fikk i dag klare signaler om at de ville prioritere det og sette på mere ressurser, sa Jensen.

Vil ha prioritet i EU-systemet

Både EU og EØS-landene (Norge, Island og Liechtenstein) har ansvar for etterslepet som har oppstått.

Island sliter med politisk uro og regjeringskrise, og EU-kommisjonen har flyttet minst en saksbehandler fra seksjonen som jobber med EØS til seksjonen som jobber med Brexit.

• Brexit-seier til Theresa May

Norge har bedt om avklaringer de ikke har fått, og har i likhet med Island ikke fått unna egen saksbehandling så raskt som ønskelig.

– Det som er viktig er at i en tid hvor EU har mange ulike saker på sin agenda, må dette løftes opp slik at vi kan holde de fremdriftsplanene som er satt, sier Kreutzer.

Den største uenigheten er om garantien for innskudd. Norge vil videreføre en ordning hvor kunder er garantert opp til to millioner for tap sparing hvis en bank går konkurs, mens EU vil sette garantien til litt under en million eller 100.000 euro.

– Nå har ikke det vært tema på dette møtet, nå handler det om å få forenklede prosedyrer for å forhandle frem de gjenstående rettsaktene, det er snart 300 saker som ligger på vent, og det er krevende for norsk finansnæring, sa Jensen til NRK.