Vil kartlegge alle som har jobbet i Nordsjøen de siste tjue åra

Nordsjøen har på det meste vært daglig arbeidsplass for 28.000 mennesker. De har jobbet i en rekke selskaper, og til alle døgnets tider, under tøffe forhold.

– Det har vært et ekstremt fokus på sikkerhet i Nordsjøen, og etter hvert på miljø, men ikke så mye på helse, sier forsker Jo Stenehjem ved Kreftregisteret.

Dette ønsker de å gjøre noe med.

Kreftregisteret skal forske på kreft blant oljearbeidere på plattformer i Nordsjøen, men også kartlegge andre helseplager de har fått.

Første skritt er å få oversikt over så mange som mulig som har jobbet i Nordsjøen de siste 22 åra. Sist gang det ble gjort noe lignende, var i 1998.

– Vi tror det kan dreie seg om rundt 50.000 mennesker, sier Jo Stenehjem.

Disse vil bli kontaktet utover våren 2021, og trenger ikke kontakte Kreftregisteret selv.

Deretter vil de bli spurt om hvor de har jobbet, hvilke stoffer de kan ha vært i kontakt med i arbeidet. Dette vil kobles mot informasjon om kreftsykdom og helsetilstand fra kreftregisteret og andre helseregistre.

• LES OGSÅ: Frykter oljearbeidere har blitt syke av eksos

En kjemikaliecocktail

Når det snakkes om kreft blant oljearbeidere, kommer fort ordet benzen opp.

Benzen er et kreftfremkallende og arvestoffskadelig stoff som finnes naturlig i olje- og gassreservoarer.

Hvis en oljearbeider har pustet dette inn regelmessig, kan det gi alvorlig sykdom og i verste fall føre til død.

En som kjenner mange som har blitt alvorlig syke etter jobbing i Nordsjøen, er yrkeshygieniker Halvor Erikstein i oljearbeidernes organisasjon, SAFE.

– De har ikke bare vært utsatt for benzen, men en hel cocktail av kjemikalier. Og kjeledressene som ble brukt var ofte gjennomtrukket av oljesøl, sier Erikstein.

Han lister opp helseplager han vet mange av oljearbeiderne har slitt med i ettertid.

• Kreft
• Utmattelse
• Nevrologiske skader
• Astma/allergi
• Overfølsomhet
• Depresjon
• Dårlig hukommelse
• Smerter i kroppen
• Søvnproblemer
• Hudplager

– Folk har ofret egen helse, fordi man ikke har visst, og hatt tiltro til at hvis ting går galt så er de forsikret og får hjelp, sier han.

Akkurat det har vist seg å være en tung vei å gå, og få har nådd fram med krav om yrkesskadeerstatning.

Når Kreftregisterets forskere skal kartlegge helseskadene fra Nordsjøen, er problemet at ingen i utgangspunktet har noen god oversikt over hvem som har vært der.

Men det finnes en løsning.

Helikoptertrafikken

For å komme seg ut til riggene i Nordsjøen, må arbeiderne fraktes luftveien. Og helikopterselskapene har passasjerlister.

Disse skal nå hentes ut og anonymiseres for forskerne.

– Vi håper å få tak i så mange som mulig, og at en høy andel vil svare på hva de har jobbet med, slik at vi kan koble det mot flere helseregistre og vurdere risiko for yrkesrelatert helseskade, sier Jo Stenehjem.

Men passasjerlistene fra helikoptertransporten er bare lagret tilbake til 2010.

Derfor må de aktuelle arbeiderne som har blitt flydd til og fra installasjoner i Nordsjøen, også spørres om de har jobbet der i åra før 2010.

Sikkerheten først

– I pionertiden for norsk oljeutvinning på 70- og 80-tallet var det nok ikke så mye oppmerksomhet rettet mot kjemikalieeksponering, sier fagsjef for HMS i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, Aud Nistov.

Hun tror ikke oljeselskapene var like klar over helsefarene den gangen, som de har blitt med åra.

– Petroleumsindustrien er en ung industri i Norge. Den representerte i sin tid nye yrker og eksponeringer.

Nistov mener det opp gjennom årene har blitt gjort en betydelig innsats for å samle, utvikle og spre kunnskap om helsevirkninger av kjemikalier.

– Oljebransjen har siden det vært en foregangsnæring, ikke bare på sikkerhet og risiko, men også på arbeidsmiljø. Vi kom, i dette perspektivet, kanskje sent, men godt i gang, sier Nistov.

Bransjen er med på å dekke kostnadene med den store undersøkelsen som nå er på gang.

– Nå er det lite uenighet om at dette er viktig, sier forsker Jo Stenehjem ved Kreftregisteret.