Frykter flere har blitt syke av eksos offshore

Bjarne Kapstad ble syk da han pustet inn helseskadelig eksos offshore. Nå frykter fagforeningen Safe at dette gjelder flere. De krever derfor kartlegging.

Eksos offshore

En oljeplattform har flere rør som slipper ut gasser og eksos. Fagforeningen Safe mener det er altfor dårlig kontroll med slik utslipp.

Foto: Halvor Erikstein

Det begynner å bli en stund siden Bjarne Kapstad sist jobbet på en oljeplattform.

– Jeg er hundre prosent ufør. Det har jeg vært siden jeg var 44 år, og nå blir jeg 65 i år, sier han.

Som offshore-arbeider pustet Stavanger-mannen inn gasser og eksos.

– Jeg fikk hjerneskade og begynte å glemme.

Kapstad sliter også med å fylle på tanken på bilen. All eksosen på bensinstasjoner gjør ham dårlig.

– Det er som gift for meg. Jeg har en maske i bilen hvis det er vindstille og jeg må ha bensin

Bjarne Kapstad

Bjarne Kapstad på Safe sin konferanse «Fullt forsvarlig» i Sandnes onsdag.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

I 2018 trakk Kapstad arbeidsgiverens forsikringsselskap for retten, men tapte – både i tingretten og i lagmannsretten. Nå vil han advare kollegene sine.

– Det er mange som er i samme situasjon som meg, som sliter med hjerneskade og litt av hvert, sier Kapstad, som vi treffer på en konferanse i Sandnes arrangert av fagforbundet Safe.

Vil ha kartlegging

På oljeplattformer og borerigger er det flere rør som slipper ut eksos og gasser. Det kan være utslipp av det kreftfremkallende stoffet benzen. Eller det kan være dieseleksos. På en borerigg er det dieselmotorer som gir strøm og holder riggen i posisjon.

I tillegg til å være kreftframkallende gir eksos økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og blodpropp.

Eksosrør offshore 2

Eksosrør på en oljeplattform i Nordsjøen.

Foto: Halvor Erikstein

Safe frykter at flere har blitt syke av dette og vil ha en kartlegging av omfanget. Vi bare kjenner til toppen av isfjellet, ifølge leder i Safe, Hilde-Marit Rysst.

– Man må kartlegge og finne ut av hvor det faktisk finnes eksponering, og så må man gjøre tiltak for at folk ikke skal bli skadet på jobb.

– Aner ikke hva som er under isfjellet

– Er dette en blind flekk innen offshoresikkerheten?

– Det er et av flere arbeidsmiljøutfordringer som jeg vil sammenligne med isfjellet. Vi har litt oversikt over toppene, men vi aner ikke hva som er under. Akkurat nå opplever vi mest at dette er uønska kunnskap.

Hilde-Marit Rysst

Hilde-Marit Rysst, leder i Safe.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

– Leder eksosen bort fra folk

Norges Rederiforbund sier bransjen tar grep, og at det viktigste er å unngå eksponering i utgangspunktet.

– Bransjen er opptatt av dette. Det har de siste årene vært en oppdatering i standarden på slike anlegg. Det er mer fokus på å rute eksos ut i områder der det ikke er folk, og ta hensyn til hvordan man suger luft inn til boligdelen slik at man ikke blir eksponert, sier Øyvind Jonassen, fagsjef på offshoresikkerhet i Norges Rederiforbund.

I tillegg til dette har riggselskapene, som Rederiforbundet representerer, blitt flinkere til å rense eksosen for Nox-utslipp, ifølge Jonassen.

– Og det blir gjort mye for å energioptimalisere riggene og få lavere utslipp totalt sett. Vi snakker 20–25 prosent kutt i utslipp, sier han.