NRK Meny
Normal

Velger prestisjeutdannelser – sliter med å få jobb

Mens næringslivet skriker etter ingeniører og realister, er innvandrere med mastergrad i teknisk og naturvitenskapelige fag mer utsatt for arbeidsledighet etter studiene enn norske. – Grumsete holdninger, sier bransjen selv.

Norsksomaliske Yasin Ismail (27) og norskmarokanske Ahmed Rahali (24) er ferdigutdannede ingeniører. De håper på gode tider i årene som kommer.

Norsksomaliske Yasin Ismail (27) og norskmarokanske Ahmed Rahali (24) er ferdigutdannede ingeniører. De håper på gode tider i årene som kommer.

Mens bare 4,7 prosent av studenter uten innvandringsbakgrunn var arbeidsledige etter endte studier i 2011, er tallene hele 19, 2 for studenter med ikke-vestlige innvandringsbakgrunn. Dette til tross for at karakterene er omtrent like, viser en ny undersøkelse fra Nifu.

Ikke nok med det. De siste årene har studenter med innvandrerbakgrunn gjort akkurat det næringslivet ber unge nordmenn om: Strømmet til naturvitenskaplige og tekniske studier.

Men når mastergraden er ferdig, er det likevel nettopp disse studentene som sliter med å få jobb.

Og det til tross for at de ikke stiller med dårligere karakterer på vitnemålet enn sine etnisk norske medstudenter.

– Tankevekkende, mener forsker Liv Anne Støren, som ledet studien.

– I et arbeidsmarked der det fra næringslivshold stadig påpekes behov for realister og sivilingeniører, er det en høy andel nyutdannede med innvandringsbakgrunn med slik utdanning som er uten arbeid, sier Støren til NRK.no.

– Rart hvis vi blir arbeidsledige

I en artikkelserie setter NRK.no denne uken søkelyset på myter om innvandring. En av mytene er at integreringen av innvandrere har vært mislykket.

Blant de viktigste forutsetningene for å oppnå god integrering, er utdanning og arbeidsliv.

De siste årene har studenter med innvandrerbakgrunn markert seg svært positivt på utdanningsstatistikken, og er til dels overrepresentert på prestisjestudier som odontologi, farmasi og teknisk-naturvitenskapelige fag som ingeniørutdanningen.

På Høgskolen i Oslo er Ahmed Rahali (24) fra Marokko og Yasin Ismail (27) fra Somalia inne i sitt siste semester på ingeniørutdanningen før arbeidslivet venter dem. Etter å ha vært på et stort antall messer og presentasjoner sitter de med et klart inntrykk av at samfunnet har bruk for dem når de er ferdig.

– Drømmen er oljebransjen, eller et stort firma i Norge, sier Ismail.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Vi har snakket med mange bedrifter, og tror det er store muligheter. Men dette er veldig interessant statistikk. Det er veldig rart hvis det skal være slik at vi med innvandrerbakgrunn har større risiko for å bli arbeidsledige etterpå, sier Rahali.
Bjørn Gudbjørgsrud, direktør for tjenesteavdelingen i Nav, mener dette er uttrykk for en holdningsbarriere i en bransje som ellers skriker etter kvalifisert arbeidskraft.

– Denne holdningsbarrieren viser at det er mye å jobbe med her, sier Gudbjørgsrud til NRK.no.

Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) deler bekymringen.

– Har ikke råd til å miste

– Her går Norge glipp av kompetanse og arbeidskraft som vi ikke har råd til å miste. Dette viser at det er behov for konkrete tiltak som et ledd i et bevisst holdningsendrende arbeid i norsk arbeidsliv, sier NITO-president Trond Markussen til NRK.no.

De har selv avdekket at arbeidsgivere er skeptiske til nyutdannede ingeniører med innvandringsbakgrunn gjennom sine behovsundersøkelser. Likevel viser det seg også at de som tør satse på noen med utenlandsk bakgrunn, sjelden har grunn til å angre på dette.

– Man kan ikke stikke under stol at det blant arbeidsgiverne kan være noe redsel for de som er annerledes. Samtidig viser våre undersøkelser at ingeniørmiljøene er positive til ingeniører fra andre land, sier Markussen.

Mens kandidater med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn kommer dårligst ut etter endt utdannelse som helhet, gjelder den nedslående statistikken på de tekniske og naturvitenskaplige fagene både vestlige og ikke-vestlige. I bemanningsmiljøet er man overrasket over funnene.

– Vi opplever at arbeidsgivere er langt mer villige til å ta inn flerkulturelle nå enn for noen år tilbake. Samtidig ser vi at der arbeidsgiver kan velge mellom kandidater med like god kompetanse, er det fortsatt mange som velger det trygge og kjente. Det er nok fortsatt mange som ikke har tatt helt innover seg at vi lever i et multikulturelt samfunn. Vi har ikke råd til å stenge ute kandidater med innvandrerbakgrunn, sier administrerende direktør Geir Dølvik i Experis, et konsulentselskap i Manpower Gruop.

Det er et stort behov for arbeidskraft i industrien fremover, ifølge Norog, interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for oljeselskap og leverandørbedrifter. Oljeselskapene etterspør i størst grad mastergradskandidater.

Yasin Ismail (27) fra Somalia og Ahmed Rahali (24) fra Marokko

Yasin Ismail (27) fra Somalia og Ahmed Rahali (24) fra Marokko er ferdige ingeniører fra Høgskolen i Oslo til sommeren og drømmer om oljebransjen.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

– Hvis funnene fra denne undersøkelsen er riktige, er det et paradoks og tankekors vi må gripe fatt i. Særlig hvis utfordringene også gjelder innenfor olje- og gassindustrien, som må sies å være en av landets mest internasjonale næringer, sier informasjonssjef Thina Hagen til NRK.no.

Mangler nettverk

Et problem kan være at studenter med innvandrerbakgrunn ikke har skaffet seg godt nok nettverk under studiene.

– Vi vet at dersom innvandrere har tatt utdannelsen i Norge, kan mange mangle det nettverket som hjelper dem videre i jobb. Derfor engasjerer Experis seg også i NHOs Global Future-frogram, som bidrar til større nettverk for høyt utdannede personer med flerkulturell bakgrunn, sier Dølvik i Experis.

NITO ønsker mer praksis inn i ingeniørutdanningene, for at studentene får knyttet flere kontakter under studiene.

– På den måten legger vi til rette for at alle har et nettverk som kan åpne dørene til en fremtidig jobb. Dette kan gjøres gjennom å være aktiv overfor arbeidsgivere gjennom studiet, både i forhold til praksis, oppgaver under studiene, og ikke minst sommerjobb, sier Markussen i NITO.

Språk er en annen mulig forklaring.

– Vår erfaring tilsier at problemet med at nyutdannede med ivvandrerbagrunn sliter med å få jobb i mange tilfeller skyldes språkbarrierer eller studievalg som ikke er relevant nok, eller kjent for bransjen. Eller en kombinasjon av dette, sier Ida Marie Lien, partner i bemanningsselskapet Folk, til NRK.no.

Innvandrernes bosetningsmønster trekkes også frem i rapporten. Mens mange av arbeidsplassene i denne bransjen er lokalisert langs kysten, har en av fire innvandrere røtter i Oslo.

– Kanskje disse kandidatene ønsker å jobbe og etablere seg i Oslo-regionen, sier Thina Hagen i Norog.

Ved det Matematisk-naturvitenskaplige fakultetet ved Universitetet i Oslo ser man ingen grunn til at studentene med innvandrerbakgrunn skal slite mer på arbeidsmarkedet enn etnisk norske når dørene på Blindern smeller igjen etter siste eksamen.

– Dette er selvfølgelig problematisk, fordi det er en svært uheldig forskjellsbehandling, og norsk arbeidsliv risikerer å gå glipp av mange dyktige mennesker, sier prodekan Morten Dæhlen.

Tilbake på høgskolen i Oslo syns Rahali og Ismail det er skremmende hvis deres innvandrerbakgrunn skal overskygge solid innsats på lesesalen de siste årene.

– Vi har opplevd å bli spurt på bedriftsbesøk om vi ber og sånn. Det er jo ganske spesielt, sier Ismail.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger