NRK Meny
Normal

– Innstramming kan føre til flere asylsøkere

UDI mener strengere regler for familiegjenforening kan få en utilsiktet effekt, og føre til at det kommer flere flyktninger til Norge.

Flyktninger

LENGE Å VENTE: Med regjeringens varslede regler for familiegjenforening vil det ta veldig land tid for asylsøkere kan få familien sin til Norge. Resultatet vil bli at mange tar med seg hele familien når de søker asyl, mener UDI. Her kommer en far over grensen ved Storskog med sin lille datter.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Flere asylsøkere vil velge å reise til Norge og fremme søknad om beskyttelse på selvstendig grunnlag, i stedet for å vente på en søknad om familiegjenforening, mener Utledningsdirektoratet, UDI. Dette er stikk i strid med regjeringens intensjoner.

UDI skriver dette i høringsuttalelsen til regjeringens varslede strengere asylpolitikk.

Regjeringen la i desember fram forslag til innstramminger i asylpolitikken.

De 40 forslagene som innvandring- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) presenterte, skal gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. Måler er at færre asylsøkere vil komme. Selv sier Sylvi Listhaug at vi kan få den strengeste asylpolitikken i Europa.

Resultatet kan altså bli det stikk motsatte, tror UDI.

Les også: Listhaug fornøyd med nedgang i asylsøkere

Les også: Mangler tusen politifolk og en milliard

Lenge å vente

Sylvi Listhaug

STRENGERE: Sylvi Listhaug ønsker å gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere, og vil at folk skal vente i mange år før de blir gjenforent med familien

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) ønsker at før asylsøkere skal få permanent opphold i Norge og ha håp om å familien sin hit, må de kunne forsørge seg selv.

Asylsøkeren må vente i fire år og bevise at han eller hun enten har studert eller jobbet og er i stand til å ta vare på seg selv og familien økonomisk.

Opposisjonen er kritisk til forslaget og mener at så lang ventetid vil hindre integrering.

Ifølge UDIs beregninger kan ventetiden bli adskillig lenger enn fire år. Asylsøkere risikerer å måtte vente opp til åtte- ti år før de kan bli forent med familien sin, fordi hver etappe i asylprosessen tar tid.

Regnestykket som UDI har presentert:

  • Saksbehandlingstid om beskyttelse: 2 måneder til 2 år
  • Saksbehandlingstid om bosetting: 1 måned til 1 år
  • Saksbehandling om aktivitet arbeid eller utdannelse: 2 år introduksjon og 2–3 år arbeid eller utdanning.
  • Saksbehandling om familiegjenforening: 2 måneder til 2 år.

Asylsøkere kan ikke komme ut i samfunnet og bevise at de kan brødfø seg før de har fått vedtak om beskyttelse og at de er tildelt en kommune hvor de kan bosette seg. I verste fall kan dette ta tre år.

Frode Forfang

KRITISK: UDI-direktør Frode Forfang er kritisk til deler av regjeringens innstramming i asylpolitikken

Foto: Glende, Sindre / NTB scanpix

Først da begynner nedtellingen på de fire årene de må jobbe og bevise at de kan tjene til livets opphold for seg selv og familien.

Resultatet av forslaget kan bli at hele familier flykter sammen og kommer til Norge samtidig.

I strid med internasjonale regler

Mange av regjeringens forslag til innstramninger i asylpolitikken trenger nærmere presisering, mener UDI. Forholdet til internasjonale forpliktelser er blant punktene direktoratet mener er for lite omtalt.

«Vi oppfatter videre at enkelte forslag ikke vil være i tråd med prosesskrav i nasjonalt og europeisk regelverk. Forholdet til internasjonale forpliktelser er videre mangelfullt omtalt i deler av høringsnotatet», heter det i høringssvaret.

Direktoratet trekker blant annet fram forslagene som gjelder mindreårige asylsøkere, som de mener er for lite omtalt i høringsnotatet fra regjeringen.

UDI vil ikke kommentere høringsuttalelsen ytterligere i dag.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger