NRK Meny
Normal

Ingen enighet om håndteringen av fremmedkrigere i Syria

Tirsdag møttes forsvarsministrene fra landene i koalisjonen mot den såkalte islamske stat (IS) i Roma. Der diskuterte de hvordan de skal håndtere fremmedkrigere som er blitt tatt til fange i Syria, men det ble det ingen enighet om.

Terrorgruppen den islamske stat kjører mot en ny by

INGEN ENIGHET: Det ble ingen enighet blant forsvarsministrene i den USA-ledede koalisjonen mot terrorgruppen IS om hva som skal skje med fremmedkrigere som sitter fanget i Syria.

Foto: Uncredited / Ap

På forhånd var det ventet at USAs forsvarsminister, Jim Mattis, ville ta opp ønsket om at fremmedkrigere skal straffes i sine respektive hjemland.

Men møtet endte uten enighet om hva som skal skje med fremmedkrigerne som nå sitter fanget hos den USA-støttede kurdisk-dominerte opprørsalliansen Syrian Democratic Forces (SDF), ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– Det kom ingen endelig løsning, det jobbes med det, sa Mattis til journalister som reiste med ham fra Roma til Brussel tirsdag kveld.

Han sa også at det ikke finnes noe fasitsvar på hvordan fremmedkrigerne skal behandles, og at hver enkelt sak må vurderes individuelt.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters ville ikke Mattis kommentere om USA vil vurdere å flytte noen av fremmedkrigerne til Guantánamo Bay.

– Naturlig at de dømmes der de har gjort forbrytelser

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) var til stede på møtet. Han bekrefter at de diskuterte problematikken med fremmedkrigere.

Ifølge Bakke-Jensen er det først og fremst naturlig at fremmedkrigerne dømmes i de landene handlingene er begått.

– De eventuelle forbrytelsene er foregått i Syria og Irak, derfor er det naturlig at de dømmes der. Men man kan oppleve at de plutselig er i Norge, og da tar vi saken når det eventuelt skjer.

Frank Bakke-Jensen på sitt første Brusselbesøk som EU-og EØS-minister

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier at rettsprosessene for fremmedkrigere skal følge internasjonal lov og rettsregler.

Foto: Lorenze Vicencio / NRK

Han sier likevel at neste trinn i prosessen er å støtte de nasjonale myndighetene i Syria og Irak med å kjøre de prosessene som er nødvendig. Og det er aktuelt å bidra med å få på plass rettsinstitusjoner i de landene, så de får rettergang som følger internasjonale regler og standard.

– Alle prosesser etter en sånn operasjon skal følge internasjonal lov og de rettsreglene vi har forpliktet oss til, det vil også bli løsningen for fremmedkrigere, sier han.

– Norge har skjerpet lovene

For at land skal kunne straffeforfølge fremmedkrigere må de ha lover og regler, sier Sofie A.E. Høgestøl, stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter.

– Det er jo et spørsmål om hjemlandene til fremmedkrigere har lover som gjør det mulig å straffes for handlinger de har begått i utlandet, sier hun.

Norge har skjerpet terrorlovene sine betraktelig. Nå kan man ifølge §136 a. bli straffet for deltagelse eller støtte til en terrororganisasjon med fengsel i inntil seks år.

§ 136 a. Straff for deltakelse mv. i en terrororganisasjonMed fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.

Terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger/LOVDATA.NO

– Vi er ett av de landene i Europa som har gått lengst ut med å utføre nye lover, som vil gjøre det lettere å få disse personene straffedømt, sier Høgestøl.

Høgestøl mener at Norge er klare for å ta imot fremmedkrigere og straffe dem her. Og hun stiller seg positiv til at Norge henter og straffeforfølger fremmedkrigere, fordi rettsvesenet i Syria eller ulike militser ikke kan tilby en rettferdig rettsprosess.

– Fremmedkrigere vil dømmes i hjemlandet

Høgestøl forteller at flere fremmedkrigere vil tilbake til Europa for å få en rettssak som følger menneskerettighetene.

Sofie A.E. Høgestøl

Sofie A.E. Høgestøl, stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter, mener at Norge er klare for å ta imot fremmedkrigere og straffe dem her.

Foto: Privat

– Man hører at mange av de europeiske fremmedkrigerne som er i Syria, vil hjem fordi de vil få en mer rettferdig behandling enn det den kurdiske militsen kan gi dem, sier hun.

Usikkert hvor mange nordmenn det gjelder

Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er det tolv personer som er etterlyst av Norge, mistenkt for å være med i IS.

Hittil holder den kurdiske militsen (YPG) tusenvis av fanger, rundt 800 av de er kvinner og barn. Det er ukjent hvor mange av disse som kan være norske statsborgere.

Totalt 40 personer skal ifølge PST ha reist fra Norge for å slutte seg til IS i Syria og Irak, men det er uklart hvor mange av dem som fortsatt er i live og hvor befinner seg.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger