Analyse

Derfor krangler ekspertene om effekten av norsk oljekutt

Går verdens klimagassutslipp ned hvis Norge kutter olje- og gassproduksjonen? Er du klimafanatiker eller petroholiker? Bli med på tur inn i et av vår tids mest omdiskuterte spørsmål.

BFH_kapittelbilde_krysspress

Feltet Ekofisk markerte starten på det norske oljeeventyret da produksjonen kom i gang 15. juni 1971.

Foto: Carina Johansen / NTB

Debatten om klimaeffekten av norsk produksjonskutt har rast i flere år, og virkelig blusset opp før årets stortingsvalg.

Satt på spissen, kan debatten deles inn i to leire:

En side mener det er åpenbart at kutt i norsk olje og gass vi gi kutt i global produksjon, og dermed kutt i globale utslipp. Mener man noe annet er man naiv, kunnskapsløs, klimafornekter, lurt av oljenæringens propaganda eller oljelobbyist selv – villig til å sette sine barns framtid på spill.

Den andre siden mener at norsk produksjon lett kan erstattes av annen produksjon i verden. Gjerne tungolje i Venezuela, slik at klimaeffekten av norsk kutt blir negativ. Mener man noe annet er man naiv, klimafanatiker, uten forståelse for realitetene i verdens energimarkeder, villig til å rive ned velferdsstaten og sette sine barns framtid på spill.

Så hvem har rett?

Lite utslipp hjemme, men stor eksport

La oss starte med litt fakta.

Norges direkte utslipp av klimagasser utgjør rundt 0,1 prosent av verdens utslipp, litt avhengig av hvordan man regner. Som produsent av olje og gass i verden har vi et langt større fotavtrykk.

Rundt regnet produserer Norge 2 prosent av verdens oljeforbruk og 3 prosent av gassforbruket. Her er en oversikt over oljeproduksjonen i verden fordelt på land slik oljeselskapet BP måler det:

En liknende figur kan lages for gassen.

I klimasammenheng er imidlertid olje og gass to forskjellige ting. For mens olje stort sett har egne bruksområder, konkurrerer gass i stor grad med kull. Og siden gass gir mindre utslipp enn kull, er klimaeffekten av redusert norsk gassproduksjon mer komplisert enn redusert oljeproduksjon.

Oljespørsmålet er for øvrig komplisert nok.

Kan vi redusere kaka?

Klimabrøl i Oslo foran Stortinget 270821

Demonstranter tar til orde for stans i norsk leting etter olje og gass under «Klimabrølet» i Oslo 27. august.

Foto: Cicilie S. Andersen / NRK

Så hva skjer hvis Norge slutter å produsere olje, eller produserer mindre enn i dag?

Man skulle kanskje tro at kaken i figuren over blir mindre, hvis vi gjør vårt kakestykke mindre. Men fullt så enkelt er det ikke. Tar vi bort litt kake, vil nemlig andre fylle på med ny kake.

Dette er i hvert fall det læreboka sier. Enhver student som har tatt et grunnkurs i økonomi har lært at i standardmodellen med tilbud og etterspørsel skjer dette:

  1. Det blir mindre olje til salgs
  2. Prisen på olje stiger fordi det er hardere kamp om oljen som er igjen
  3. Prisøkningen gjør at flere oljefelt blir lønnsomme. Derfor kommer det mer olje på markedet

Spørsmålet er hvor mye av oljen som Norge eventuelt kutter, som blir erstattet av andre land. Og der spriker anslagene betydelig.

Grunnen til at det spriker så mye, er at effekten avhenger av så mange ulike ting. Her er noen av dem:

  • Hvor billig eller dyrt det er å sette i gang ny produksjon
  • Hvordan oljekartellet OPEC reagerer
  • Hvor prisfølsom etterspørselen etter olje er
  • Om noe av oljen kan erstattes av kull eller gass
  • Om vi snakker på kort eller lang sikt.

Mange av disse tingene er ikke noe du kan observere direkte – du må anslå dem.

«Norsk produksjon kan lett erstattes»

Olje

Skiferoljeboomen fra 2014 økte gjorde verdens oljeproduksjon mer fleksibel ettersom den relativt enkelt kan skrus av og på avhengig av oljeprisen. Bildet er fra Loco Hills, New Mexico, USA.

Foto: Paul Ratje / AFP

Du har kanskje hørt argumentet at andre land lett kan erstatte hele den norske produksjonen.

Det er nok ikke så langt unna sannheten på kort sikt. OPEC har muligheten til å øke produksjonen raskt hvis de vil. Amerikanske energimyndigheter anslår at denne reservekapasiteten er over dobbelt så stor som Norges samlede oljeproduksjon.

To ting gjør imidlertid dette litt mer komplisert:

For det første er det ikke sikkert at det vil lønne seg for OPEC å erstatte et norsk kutt fullt ut. Hele poenget med et kartell er å holde prisen oppe, og det kan godt være at OPEC ser seg tjent med å fylle på med mindre enn vi eventuelt kuttet.

For det andre gjelder reservekapasiteten nettopp på kort sikt. På lengre sikt er verdens produksjon av olje fallende, ettersom oljefelt typisk produserer mindre over tid. Man er faktisk avhengig av nye oljebrønner for at ikke produksjonen skal falle «for raskt».

Så på lengre sikt vil et norsk produksjonskutt merkes mer, og det er det forskerne mener det er mest interessant å se på.

Stort spørsmål, ulike svar

Så til de sprikende anslagene.

Knut Einar Rosendahl

Tidligere SSB-forsker, nå professor ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Knut Einar Rosendahl var en av forfatterne bak SSB-studien fra 2013. Studien ble publisert i et internasjonalt tidsskrift noen år etter.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

Ifølge en mye omtalt studie fra 2013 utført av forskere ved SSB, vil rundt 65 prosent av et norsk kutt i oljeproduksjon erstattes av andre produsenter. Kanskje så mye som 80 prosent dersom produsentene var mer fleksible.

Ifølge SSB var norsk oljekutt et effektivt klimatiltak.

I en annen studie, som så på USA, kom forskerne til at et sted mellom 40 og 70 prosent av et kutt i oljeproduksjon ville bli erstattet av andre produsenter.

Men så, i en nylig analyse fra selskapet Rystad Energy på oppdrag for Norsk Olje og Gass, var anslaget at så mye som 91 prosent av et norsk produksjonskutt ville bli erstattet. Siden norsk olje har mindre utslipp i produksjonen enn andre lands olje, og fordi det er vanskelig å kutte i olje uten å samtidig kutte i gass (som kan erstatte kull), konkluderte de stikk motsatt av SSB:

Norsk oljekutt kan øke klimagassutslippene globalt, var deres konklusjon.

Hvorfor ender man opp med såpass forskjellig resultat?

Mye handler om hvordan kjøpere og produsenter av olje reagerer på pris. Gjennom årene har oljeprisen svingt kraftig, mens forbruket har vokst jevnt og trutt.

Så er spørsmålet: Sier figuren mest om kundene, produsentene, eller litt om begge deler? Sier den mest om fortiden eller framtiden?

Svarene er svært viktig for hvorvidt du tror oljekutt er et effektivt klimatiltak.

Rystad Energy legger frem rapport

Jarand Rystad er sjef for Rystad Energy. Selskapet leverer analyser av energimarkedene og har både regjeringer og noen av verdens største selskaper på kundelisten.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Jo mer prisfølsomme oljekundene er, jo mer kutter de forbruket når prisen øker – og jo mindre norsk olje blir erstattet av andre produsenter.

For produsentene er det motsatt: Når prisen går opp, har flere lyst til å skru opp produksjonen og/eller bygge ut nye felt. Jo sterkere denne effekten er jo mer norsk olje blir erstattet av andre produsenter.

Og det er her Rystads analyse skiller seg fra en del andre studier.

Analytikerne der mener dataene viser at kjøperne av olje er mindre prisfølsomme enn andre studier har lagt til grunn. Samtidig mener de produsentene har blitt mer fleksible de siste ti årene.

Begge deler gjør kutt i norsk oljeproduksjon mindre effektivt som klimatiltak.

Men: Det gjør også tiltak som retter seg mot etterspørselen etter olje, for eksempel elbilpolitikken, desto mer effektivt. Det støtter dermed det Obamas tidligere energirådgiver, Jason Bordoff, sa til NRK i fjor.

Selv har grunnlegger Jarand Rystad bedt om kritiske innspill og debatt om analysen, og har allerede fått svar på tiltale, blant annet her og her.

Hvem som har «rett» når det gjelder prisfølsomhet, og en del andre ting, er en ganske teknisk debatt. Vi er langt unna to streker under svaret. Her er imidlertid noen sentrale spørsmål:

  • Er oljekundene mer prisfølsomme på lang sikt enn på kort sikt?
  • Blir oljekundene mer prisfølsomme når alternativene til oljefyr, dieselbil osv. blir stadig bedre og billigere?
  • Blir oljekundene mer prisfølsomme når prisen på utslipp går opp?
  • Hvor fleksible er egentlig produsentene etter hvert som de enkleste feltene tømmes?
  • Hva betyr signaleffekter av klimapolitikken?

Sammen er vi sterkere?

Pressekonferanse med styreleder og adm. dir i Saudi Aramco

Kanskje er det mulig å overtale adm. dir. Amin H. Nasser og styreleder Yasser al-Rumayyan i Saudi Aramco, verdens største oljeselskap, til å skru igjen kranene litt tidligere enn planlagt? Bildet er fra en pressekonferanse i 2019.

Foto: Hamad I Mohammed / Reuters

En del av tilhengerne av norsk oljekutt er enige med motstanderne i at vi neppe kan utgjøre den helt store forskjellen alene.

Derfor vil de at Norge skal samarbeide med andre land om kutt i oljeproduksjonen. En gruppe norske økonomer har blant annet argumentert for at en slik avtale vil fungere som en forsikring dersom Parisavtalen skulle mislykkes.

I tillegg er det dem som tror at signaleffekten vil være viktig. Dersom oljeprodusenter viser at de «tror på det grønne skiftet», vil også andre tro på det, er logikken. Da vil de investere for en framtid uten fossile brensler, noe som vil bidra til å gi oss nettopp det – en fremtid uten fossile brensler.

Dersom store nok produsenter blir med, vil det åpenbart ha en effekt på globale utslipp. Så er spørsmålet om store nok produsenter er villige til å være med på noe sånt.

Under koronapandemien samarbeidet en rekke oljeland, deriblant Norge, om å kutte i produksjonen. Men da var prisene i fritt fall på grunn av fall i etterspørselen, og landene hadde en klar egeninteresse i å stabilisere markedet.

Om man klarer å få med seg store produsenter på å kutte dersom olje er (svært) lønnsomt, er en annen skål.

Er norsk olje renere enn annen olje?

Et mye brukt argument i debatten er at Norge er blant landene som har lavest utslipp i produksjonen av olje (og gass). Flere studier indikerer at det er tilfelle, blant annet denne fra 2018. Figuren under er basert på tall fra denne studien.

Tallene er usikre, og Norge kan reelt sett ligge både høyere og lavere enn i diagrammet.

I tillegg er det viktig å ha med seg at dette er snittall, og at utslippene varierer mye fra felt til felt. Et felt som nærmer seg slutten av sin levetid har typisk høyere utslipp per fat produsert olje. Det kan tenkes at å stenge ned noen av de «skitneste» norske feltene før tida vil ha en klarere klimaeffekt enn å kutte i «snittproduksjonen» – dog er det kun en begrenset del av norsk produksjon som er i denne kategorien.

For øvrig er det verdt å merke seg at det aller meste av utslipp fra olje og gass kommer fra forbrenningen, og ikke produksjonen. Så i klimasammenheng blir det litt som å diskutere hvilken napoleonskake som er sunnest.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger