Huitfeldt: – Det må være mulig å si unnskyld og jobbe videre sammen

– Det har slått meg at jeg har opplevd ting – ikke alvorlige ting, men ubehagelige ting – som absolutt kunne passet inn i #MeToo-kampanjen. Det første jeg har tenkt etterpå har vært: Hva gjorde jeg som fikk han til å tenke at det der var greit å gjøre?

Det forteller Høyre-politiker Tina Bru, som mener vi først må bli kvitt skammen for å kunne bekjempe problemet med seksuell trakassering.

– Det er så lett å føle skam og tenke at man har gjort noe feil. Hvis noen fortalte meg at de hadde sånne tanker rundt ting de var blitt utsatt for, ville jeg sagt at «sånn må du ikke tenke, det er ikke din feil». Men jeg gjør det jo selv.

Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt er enig. Hun mener skamfølelsen er en av de viktigste årsakene til at vi trenger kampanjer som #MeToo.

– Jenter spør seg alltid: «Var det min skyld? La jeg opp til det? Var jeg for flørtende, for hyggelig?». Man skal ikke skamme seg når man blir utsatt for trakassering. Man skal få kle seg og oppføre seg som man vil, og ha rett til å bli respektert uansett, sier hun.

Har blitt bedt om råd

Sosiale medier-kampanjen som har fått tusenvis av kvinner verden over til å fortelle om overgrep, trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet fra menn, startet med Weinstein-saken i USA. I Sverige har anklager om overgrep og trakassering i TV- og mediebransjen kommet til overflaten de siste dagene.

Huitfeldt tror ikke politikken er verre enn andre bransjer.

– I politikken må man bli valgt. Det er ikke så mange situasjoner i politikken der én person bestemmer hvem som skal ha en konkret posisjon. Da blir det kanskje også mindre av det enn når enkeltpersoner sitter og plukker roller til for eksempel en film eller et teaterstykke, sier hun.

Ap-politikeren forteller at hun har opplevd at kvinner har kommet til henne og bedt om råd etter å ha blitt utsatt for ubehagelig oppførsel fra mannlige kollegaer.

– Da har jeg gitt beskjed om at man må ta det opp, ikke dysse det ned. Én grunn til å gå videre kan være at andre skal slippe å oppleve det samme. Man kan tenke at man sier fra for å hjelpe andre istedenfor å måtte føle seg som et offer. Den neste som blir utsatt for det samme kan være yngre og mer sårbar enn deg. Hvis du tenker slik kan det være lettere å gå videre med det.

Utfordringen oppstår dersom den som forteller deg at hun har opplevd noe ugreit, ikke ønsker at du skal si det til noen, mener Huitfeldt.

– Det er et dilemma. Jeg mener det er viktig å gå den formelle veien, man kan ikke sitte og holde på slike hemmeligheter i et arbeidsmiljø. Prøv å få den som har opplevd dette til å si fra, eventuelt må du ta affære selv.

• Les også: Dixi ressurssenter: – Metoo-kampanjen hjelper overgrepsutsatte

– Kan si unnskyld og jobbe videre sammen

Både Huitfeldt og Bru mener det er viktig å huske at det går an å si fra, få en unnskyldning og gå videre – så sant det ikke er snakk om alvorlige overgrep. Faren med å overdrive konsekvensene av å si fra, er at noen vil la være å gjøre det av frykt for at man ikke lenger kan jobbe sammen. Det er ikke alltid tilfellet, mener Huitfeldt.

– Hvis man har gjort en feil, kommet med en upassende kommentar eller lignende, må det være mulig å si unnskyld og jobbe videre sammen. Man kan ha hatt uheldige episoder, sagt ting som er blitt oppfattet som trakassering, men som ikke var ment sånn. Jeg kjenner folk som har sagt klart fra om ugrei oppførsel, og som senere har jobbet godt sammen den de sa fra til.

Tina Bru mener de som avfeier #MeToo som «nok en kampanje» uten konkrete resultater, tar feil når de kritiserer engasjementet.

– Jeg tror vi trenger slike kampanjer hele tiden. Det er så mange eksempler på at kvinner behandles på andre måter enn menn, se bare på karikaturtegningen av den nye utenriksministeren og kommentarene som kom i forbindelse med den, sier Bru.

– Kampanjen er ikke problemet. Problemet er at vi fortsatt trenger disse kampanjene.

• Les også: SVT-profil politianmeldt for å ha utnyttet praktikant seksuelt