Høyre trekker i bremsen på skolereformen: – Jeg fikk litt kaffen i halsen

Regjeringen la fram den nye fullføringsreformen for videregående skole sist fredag.

Der kom det fram at de ønsker å kutte i antall fellesfag, slik at elevene kan få flere timer til programfag innenfor den linja man går.

– Alle skal fortsatt ha matematikk, norsk og engelsk, men vi ønsker at elevene skal ha færre fag, for å gi rom for fordypning, sa kunnskapsminister Guri Melby (V) i en pressemelding fredag.

Statsråden har gjennom helgen fått sterk kritikk for måten hun la fram endringene på.

– Grunnleggende fag

Melby forsøkte å klargjøre sine egne og regjeringens standpunkter i NRKs politisk kvarter mandag, men klarte ikke å berolige lærer Åge Hvitstein ved Sandefjord videregående skole.

– Jeg er sterkt bekymret for det som utdanningsministeren kommuniserer her, sier han.

Spørsmålet er hva som vil skje med fag som historie, samfunnsfag, naturfag og religion hvis det blir færre obligatoriske fag.

– Fagene det snakkes om, historie og samfunnsfag, er helt grunnleggende fag som alle elever bør ha med seg.

Hvitstein, som underviser i historie, engelsk og samfunnsfag, finner grunn til å minne statsråden om at skolene nå er inne i det første året med fagfornyelse og dybdelæring.

– Hvis man skal drive med dybdelæring trenger man en grunnmur for å drive med dybdelæring. Det forsvinner helt når dette gjøres valgfritt, mener han.

Høyre reagerer

Søndag tok flere Høyre-politikere til orde for at de ikke ønsker å redusere antall fellesfag.

I et Facebook-innlegg slår stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) fast at partiet ikke støtter store kutt i fellesfagene.

Turid Kristensen, skolepolitiske talsperson for Høyre, mener det har gått litt fort i svingene siden reformen ble offentliggjort fredag.

Hun mener formuleringene knyttet til kutt i fellesfagene har vært uheldig.

– Jeg mener dette har kommet litt feil ut, rett og slett, sier hun til NRK.

Vil ikke ha store kutt

I den nye reformen har regjeringen definert en kjerne med norsk, matematikk og engelsk som de mener må bli med videre, mens de altså vil ha ett fag som tar utgangspunkt i historie- og samfunnsfagene.

De foreslår også et nytt fag om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte som blant annet kan bidra til å forberede elever på studiespesialisering på videre studier.

Kristensen sier at Høyre er enig i at det bør ryddes plass til større valgfrihet på timeplanen, men understreker at de ikke har konkludert med hvilke endringer som bør gjøres.

– Jeg fikk litt kaffen i halsen da jeg så uttalelsen. Det kom feil ut i måten det ble kommunisert på, sa Kristensen på Politisk kvarter mandag morgen.

Ifølge Kristensen er Høyre åpne for et kutt, men ikke et så stort kutt som det har vært snakk om gjennom helga. Hun mener det viktigste er at flere fullfører og at elevene er forberedt på arbeidsliv og videre studier.

– Det hørtes ut som drastiske kutt i fellesfagene, og det er ikke riktig. Det er flere måter å gjøre dette på, sier hun.

Melby beklager

Høyre er ikke de eneste som har gått ut etter kritikken mot reformen i helgen.

Etter å ha omtalt enkelte fag som «mindre», legger kunnskapsminister Guri Melby (V) seg flat i et Facebook-innlegg.

– Debatten om hvilke fag elevene skal ha i videregående er kjempeviktig, og måten jeg startet den på i VG før helga med å beskrive viktige fag som «mindre», kom helt feil ut, skriver Melby, ifølge Utdanningsnytt.

Beklagelsen kommer etter at hun i et intervju med VG fredag, på spørsmål om hva som ville skje med fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi, svarte:

– Dette er eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg. I det vi kaller et tilpasset, mer fremtidsrettet fag løfter vi fram demokrati-aspektet som et fag alle vil ha nytte av å få med seg. Vi bør ta mer hensyn til hva elevene selv prioriterer.

Da Melby gjestet Politisk kvarter mandag, ville hun presisere at hun ikke mener «mindre fag» er mindre viktige.

– Jeg mente fag med et lavt timetall i dag. Det er viktig å understreke at det ikke er fag som ikke er viktige. De har mange elementer som elever åpenbart trenger, sier Melby.

Hun bekrefter at de fortsatt vil ha færre obligatoriske fag enn i dag. Historie, samfunnslære og religion er blant fagene som vurderes slått sammen til et nytt fag.

– Noen av dem har ganske få uketimer. Det betyr at en elev kanskje møter sju ulike fag på en dag. Vi mener det gir lite rom for fordypning. Vi vil ha mer valgfrihet, men har ennå ikke konkludert på hvilke fag som skal ut og hvilke som skal være med videre, sier Melby.