I dag la regjeringen frem den nye reformen for videregående opplæring. Målet er at 9 av 10 skal fullføre videregående skole.
– Dette er de største endringene i videregående skole siden 1990-tallet, sier statsminister Erna Solberg (H).
De vil fjerne tidsbegrensningen på hvor lang tid du kan bruke på å ta videregående, og gi alle elevene rett til å fullføre utdanningen.
I dag er hovedregelen at videregåendeelever skal fullføre skolen innen tre år.
– Med utvidet rett til videregående vil fylkeskommunene og skolene få bedre muligheter til å ta et større ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå ett eller flere fag på første forsøk, men også til å lage bedre tilpassede opplæringsløp fra starten av, sier kunnskapsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.
Ønsker å kutte i fellesfagene
Regjeringen vil ha kun norsk, matte, engelsk og et nytt demokrati-fag som fellesfag, slik at man får flere timer til programfag innenfor den linja man går.
– Vi vil sette i gang diskusjonen om hva slags fag elevene skal ha, sier Melby.
Reformen skal gjennom Stortinget denne våren, og Melby håper å ha den i kraft fra høsten 2022.
Rett til mer opplæring
Regjeringen vil gi skolene plikt til å følge opp elever som står i fare for å ikke bestå fag, slik man har i grunnskolen.
– Elever som likevel stryker, skal få rett til mer opplæring i faget slik at de kan fullføre og bestå, sier Melby i en pressemelding hos NTB.
Ifølge Statistisk sentralbyrå mister inntil 5.500 elever retten til offentlig finansiert videregående opplæring hvert år.
I dag må mange av disse elevene melde seg opp til privatisteksamen. Nå vil de isteden ha rett til mer opplæring i fagene de har strøket i, slik at alle som begynner i videregående opplæring får studie- eller yrkeskompetanse.
Reagerer på lærling-praksisen
Regjeringen foreslår blant annet også å innføre rett til læreplass eller et likeverdig tilbud. Får en elev ikke lærlingplass, skal man kunne få to år ekstra på skole før man tar fagbrev.
Det får både NHO og LO til å reagere, som mener det er feil løsning.
– Tiltaket i beste fall er velment, og kan i verste fall skade ikke bare fag- og yrkesopplæringsmodellen, men man risikerer også at mange kandidater vil fortsette å stryke til fagprøven. Dette har store omkostninger for den enkelte og for samfunnet, sier Gjermund Løyning, områdedirektør for politikk og samfunnskontakt i NHO.
