Høyre-forslag: Skrot full uføretrygd for de under 30

– Vi kan ikke fortsette å parkere ungdom. Jeg tror mange flere kan og har lyst til å bidra, sier Asheim til NRK.

Én av ti nordmenn i arbeidsfør alder, 366 000 personer, mottar uføretrygd. Staten ser i år for seg å bruke 125 milliarder kroner på uføretrygd.

Spesielt trøblete er det at andelen unge uføre har økt jevnt og trutt de siste årene. Men verken Erna Solberg (H) eller Jonas Gahr Støre (Ap) har klart å få pilene til å peke nedover.

– Vi jobbet også mye med dette da vi satt i regjering, men vi lyktes ikke helt vi heller. Vi må tenke nytt, sier Asheim.

Nektes full trygd

Han leder arbeidet med Høyres nye politiske program, som partiet håper skal gi valgseier i 2025.

– Vi bør rett og slett si at det ikke er lov å uføretrygde mennesker under 30 år. Altså at man skal prøve andre ting, enten det er arbeidsmarkedstiltak eller aktivitetsplikt, for å se hvor mange vi kan få tilbake.

– Ung og ufør og også fattig, da?

– Det skal ikke være sånn at uføretrygden gjør at du lever i fattigdom. Men det er helt åpenbart at den beste måten å få mer frihet, selvrespekt og et nettverk på, er å være i aktivitet og aller helst i arbeid.

– Men dere vil bruke pisken her?

– Det er først og fremst egentlig en pisk overfor de som møter disse unge. Veldig mange unge mennesker ønsker å komme i arbeid, men møter et system som ikke klarer å følge dem godt nok opp.

Høyre-toppen vil i sitt forslag gjøre et unntak for de som har en «åpenbar grunn» til å få uføretrygd, for eksempel mennesker som er født uføre.

Dystre tall

Det er særlig utviklingen blant de unge som uroer: Ved utgangen av september mottok 21 700 personer i alderen 18–29 år uføretrygd, ifølge Nav. Andelen er uendret sammenlignet med samme tidspunkt i 2022, men:

– Over tid har det vært en vekst blant unge uføretrygdede, sier Nav-sjef Hans Christian Holte.

Den vanligste grunnen til at mange unge blir uføre, er psykiske lidelser. Samtidig gjør medisinske fremskritt at flere unge med alvorlige helseproblemer når voksen alder.

Asheim vil få flere i jobb ved å gi bedriftene skatterabatt for å ta inn unge som sliter, og øke kravet til aktivitet for folk som får ytelser.

– Dramatisk

Men SVs Freddy André Øvstegård reagerer sterkt på forslaget fra Høyre om å skrote full uføretrygd for de under 30.

– Dette vil være dramatisk for denne målgruppen. Det vil i realiteten bety at syke mennesker blir dyttet over i løp som ikke handler om helse, sier han til NRK.

– Hvordan vil SV få flere unge uføre i jobb?

– Det viktigste er å se hvorfor disse menneskene ikke er i jobb. Det handler som regel om helse. Vi er nødt til å få bedre rehabiliteringsløp på plass, i tillegg til å se på hva forskningen sier at funker, blant annet lønnsstøtte og arbeidsforberedende trening.

Også arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, som leder Aps programarbeid, er kritisk til forslaget.

– Mitt fokus er på hvilke grep vi gjør for å få folk i jobb, og ikke hvordan de som står utenfor arbeidslivet, skal ha det vanskeligst mulig, sier hun til NTB.

Direktør Simen Markussen ved Frisch-senteret sier Høyres forslag er prøvd ut i Sverige og Danmark. I Sverige er det svært få under 30 som får uføretrygd, forklarer han.

Markussen mener kjernepunktet er hva som er alternativet til uføretrygd.

– Det er viktig at en sånn ambisjon, som jeg i og for seg støtter, må følges opp med ressurser og virkemidler for å hjelpe folk ut i jobb, sier han til NRK.

– Fordelen med en slik tankegang er at den enkelte får tettere oppfølging fra Nav. Du får ikke noe aktiv politikk dersom du er uføretrygdet, i hvert fall i veldig liten grad, sier han.

– Det endrer også kanskje perspektivet for den enkelte, ved at muligheten for arbeid ikke avskrives helt. Men det må veies opp mot mangelen på trygghet og forutsigbarhet for dem som da uansett har små muligheter i arbeidsmarkedet.

Markussen sier utdanning og kompetansebygging rettet mot den enkelte, men også lønnstilskudd eller grep som gjør det mer attraktivt for arbeidsgiver å ansette folk fra denne gruppen, kan være veier å gå.

– Norge har ikke en spesielt aktiv politikk. Sammenlignet med våre naboland bruker vi betydelig mindre ressurser på den aktive arbeidsmarkedspolitikken enn Sverige og Danmark, sier forskeren.