Fra musikkanlegget i bilen spilles Bremnes låt "Å kunne æ skrive". De to har et helt spesielt bånd gjennom låta. Lars Bremnes (52) har skrevet den. Viljar Hanssen våknet fra koma av en kompis som sang den.
– Jeg husker ikke om det var fem minutter etterpå eller samtidig, men da jeg våknet satt Martin og nynnet på låta. Jeg begynte på 2. vers med den stemmen jeg hadde. Det var ikke pent, det kan jeg love deg, forteller Viljar. Begge ler.
De første ordene
På det tidspunktet var Viljar skutt fem ganger, operert og hadde ligget i koma i flere dager. Så var dette de første ordene:
– Du hadde ikke sagt et ord før det? spør Lars.
– Nei, ingenting. Det var det første jeg sa. Det var rart for mamma og pappa som også var der, for det ble jo tydelig at jeg var klar og tilstede, forteller 24-åringen.
Glede/Sorg
Samtidig som øyeblikket på sykehuset var fylt av glede. Ble det også fylt av sorg. De var tre kompiser, Martin, Anders og Viljar, som pleide å synge sangen sammen. På sykehuset den dagen, var det bare Martin og Viljar som sang.
– Det var en stemme som manglet. Jeg forstod, og Martin forstod at jeg forstod, at Anders ikke kunne være med å synge den lenger. Det ble veldig sterkt. Og siden har den vært veldig spesiell den sangen.
Anders Kristiansen mistet livet på Utøya.
Datter på Utøya
Lars Bremnes sitter ved siden av og hører Viljar fortelle.
– Denne historien din har jeg nesten ikke klart å tenke på. Det er jo et lite mirakel rett og slett, at det var det første du skulle klare å uttrykke. Og at du var i live.
Bremnes har selv en datter som var på Utøya 22. juli, 2011. Hun kom hjem uten fysiske skader. Nå er han i Oslo i forbindelse med minnemarkeringene og skal spille både i regjeringskvartalet og på Utøya. Etter 22. juli, skrev han en sang til de berørte. "Liv", kalte han den.
– Jeg kalte sangen for Liv. Fordi jeg heller ville synge om livet enn om døden. Og ville hedre livet. Hedre de unge. De som står på terskelen til et helt liv, som blir frarøvet alt.
Musikkens betydning
Viljar Hanssen og Lars Bremnes har knyttet et helt spesielt bånd gjennom en sang. Musikk blir ofte viktig i tiden etter tragedie.
–Når sånne ting rammer, er det viktig å føle at man har en flokk. Og at det man sliter med inni seg, at du ikke er den eneste som har det sånn. Det å dele det. Der tenker jeg at musikken kan være med på å gi en følelse av tilhørighet, sier Bremnes.
– Når jeg ikke kan sette ord på smerte og glede, er jeg glad for at sånne som deg kan sette ord på det, avslutter Viljar.
De tre timene har ikke ødelagt øya for meg
Bilen stopper på Utøykaia. Fra land kan en høre Rød Ungdoms sommerleir.
Det er strålende sol og 23 grader i skyggen.
Viljar Hanssen er tilbake for første gang på flere år.
– Det er fint å være her. Jeg må ha klart å isolere ut den dagen og de timene fra øya. Det var tre timer med det verste du kan tenke deg, men jeg har vel vært her 20-30 dager tilsammen med fantastiske minner fra fotballkamper, kjærlighetssti, mat og politikk. De tre timene i regnet. De har ikke ødelagt øya. I hvertfall ikke for meg.