– Vi bygger på at det meste er bra.
Slik innledet utvalgsleder Ørnulf Rønnebæk pressekonferansen før han skulle overrekke forslag til endringer i valgloven til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).
Rønnebæk sa at utvalget har jobbet spesielt med valgdistriktene, sperregrensen og muligheten for personvalg ved stortingsvalg.
Fylker og valgdistrikter
Regionreformen har redusert antall fylker fra 19 til dagens 11. Det til tross ønsker flertallet å beholde de 19 gamle fylkene som valgdistrikter.
Dette er også nedfelt i grunnloven.
– Flertallet som går inn for dette mener at man sikrer i størst grad at hele landet er representert med mange valgdistrikter, og man sikrer nærhet med mange valgdistrikter. Vi tenker at det ikke er nødvendig med samsvar mellom fylkesgrensene og valgdistriktene, sa Rønnebæk.
Mindretallet ønsker å følge det til enhver tid gjeldende antall fylker. Men mange fra mindretallet ser på dagens 11 fylker etter regionreformen som problematiske.
Det skal særlig gjelde Viken og Troms og Finnmark.
Viken (gamle Akershus, Buskerud og Østfold) vil etter utvalgets beregninger få 35 mandater på Stortinget og blir ansett som for stor. Flere mener at Finnmark bør være et eget valgdistrikt for å sikre representasjon, gitt at det er betydelig færre innbyggere her enn i Troms.
Her vil et stortingsflertall sannsynligvis følge anbefalingen fra utvalget.
Valglovutvalget ble satt ned i juni 2017 for å foreslå ny valglov og vurdere endringer i valgordningen. Utvalget består av fagfolk og eksperter på valg og valggjennomføring, og representanter for alle partier på Stortinget.
Sperregrensen
– Flertallet i utvalget ønsker en valgordning som er mer proposjonal enn i dag. Det handler om sperregrensen for utjevningsmandat, fortsatte Rønnebæk.
I dag må partier ha fire prosent oppslutning eller mer for å være sikret å komme inn på Stortinget. Flertallet i utvalget vil senke sperregrensen til tre prosent.
Det vil favorisere de mindre partiene. Særlig har KrF og Venstres kamp mot sperregrensen vært mye i fokus de siste årene. Men de store partiene på Stortinget vil etter alt å dømme stoppe endringen.
– Dette vil gi bedre samsvar mellom det totale antall stemmer nasjonalt, og slik parlamentet er sammensatt, sa Rønnebæk.
Mindretallet mener man bør videreføre dagens sperregrense, eller sågar øke den til fem prosent.
Personvalg
Et flertall i utvalget foreslår også å innføre reelt personvalg ved stortingsvalg.
– I dag er det formelt sett personvalg også ved stortingsvalg, men det er kun en teoretisk mulighet. Vi ønsker å ha så like personvalgregler ved alle de tre valgene (kommune-, fylkes- og stortingsvalg, red.anm) som mulig, sa Rønnebæk.
Det betyr at partiene lager en liste som i dag, men at den enkelte velger har mulighet til å påvirke rekkefølgen på listen med personstemmer.
Det er opp til partiene selv å bestemme hvor mange som skal kumuleres på listene hvis flertallet i utvalget får det som det vil.
Stemmerett for 16-åringer
Stemmerett for 16-åringer har lenge vært et ønske fra flere ungdomspartier og ungdomsorganisasjoner for å øke det politiske engasjementet blant de unge.
Flertallet i utvalget går inn for at 16-åringer skal få stemmerett ved både kommune- og fylkestingsvalg.
– Det er ikke flertall for å senke stemmerettsalderen ved stortingsvalg, og det er ikke forslag om at man skal være valgbar når man er 16, sier Rønnebæk.
Jublende glade for 16-åringene
Solveig Schytz sitter på Stortinget for Venstre. Hun sier det er på høy tid at 16-åringer også får stemmerett i Norge.
– Det bør bli lov med 16-årig stemmerett i Norge, så ungdom får være med og får troen på demokratiet vårt. Vi blir stadig eldre. I sum blir den gruppa som stemmer ved valg, stadig eldre. Den eldre generasjonen får mer og mer makt i samfunnet, enda vi vet at de store internasjonale utfordringene vi står overfor, må ses i et generasjonsperspektiv, skriver Schytz i en epost.
Hun får støtte av Mina Vinje, leder i Press - Redd Barna Ungdom.
Det er en stor seier for demokratiet at Valglovutvalget vil gi stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg. Stemmerett for 16-åringer er viktig for barn og unges rett til å bli hørt og delta i demokratiet. Det er feil at barn og unge skal kunne straffes etter lover vi selv ikke har muligheten til å påvirke. Det er også vi unge som må leve med konsekvensene av beslutningene som tas nå, derfor bør også vi få være med å ta beslutningenene, skriver Vinje i en pressemelding.
Også AUF-leder Ina Libak gleder seg over forslaget om å senke stemmerettsalderen.
– Dette er en historisk dag. At flertallet går inn for å åpne demokratiet for enda flere er fantastisk. Nå må det følges opp med politisk endring. AUF vil jobbe for gjennomslag i Arbeiderpartiet i denne saken. Det er vi som er unge i dag som må leve lengst med konsekvensene av dagens politiske avgjørelser. Da bør unges stemme bli hørt, skriver Libak i en epost.
