Hopp til innhold

Regionreformen får ingen konsekvenser på Stortinget

Høyre stod i bresjen for å slå sammen fylker med tvang. Men partiet vil ikke slå sammen fylkesbenkene på Stortinget. – Har å gjøre med den opphetede debatten, sier Høyre.

Stortinget

De ulike fylkesbenkene på Stortinget ser ikke ut til å bli berørt av at flere fylker ble slått sammen ved nyttår.

Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Valglovutvalget er oppnevnt for å finne ut om sammenslåingen av en rekke fylker også skal få følger for sammensetningen på Stortinget. Men Høyre i Troms og Finnmark vil ikke følge opp regionreformen ved å slå sammen valgdistriktene.

– Regionreformen var veldig konfliktfylt, det er jo for så vidt fortsatt konfliktfylt, og ennå ikke helt avklart om Troms og Finnmark skal fortsette som region. Så da er det naturlig at vi avventer dette, sier Jo Inge Hesjevik (H).

Jo Inge Hesjevik

Høyres Jo Inge Hesjevik er fortsatt tilhenger av de sammenslåtte fylkene, men er påvirket av den opphetede debatten rundt regionreformen.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

– Innrømmelse fra høyresiden

SVs Kirsti Bergstø mener Høyre dermed tydelig demonstrerer at det ikke var en god idé å slå sammen fylker til nye regioner i utgangspunktet.

– Det er jo en veldig alvorlig innrømmelse fra høyresiden. De sier nå at de har laget regioner som ikke står seg når man skal gjøre en grundig gjennomgang av hvordan demokratiet skal fungere, sier Bergstø.

Kirsti Bergstø

Kirsti Bergstø (SV) har mål om å få splittet opp både Troms og Finnmark, og Viken.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

Hun sier SV vil slå følge med Høyre i spørsmålet om å slå sammen valgdistrikt, om enn av en helt annet grunn enn regjeringspartiet.

– Også for SV er det uaktuelt å gå inn for å redusere antall valgdistrikt fra 19 til 11. Vi skal dele opp de tvangssammenslåtte fylkene Troms og Finnmark, i tillegg til Viken, sier Bergstø.

Vurderer flere spørsmål

Valglovutvalget legger fram sin innstilling i slutten av mai, og lederen vil ikke si noe om de vil gå inn for å slå sammen valgdistrikter.

– Dette er ei floke, og utvalget kommer til å være delt. Og det er mange spørsmål som er minst like viktige som størrelsen på valgdistriktene, sier Ørnulf Røhnebæk.

Ørnulf Røhnebæk

Leder i Valglovutvalget, Ørnulf Røhnebæk, er lagdommer i Eidsivating lagmannsrett.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

Utvalgets oppgave er å se til at Norges stemmeberettigede blir best mulig representert i Stortinget. De skal vurdere sperregrensen, se på om det skal bli flere eller færre utjevningsmandater. Og de skal finne ut om arealet til valgkretsen fortsatt skal ha noe å si for hvor mange stortingsrepresentanter det får.

– De forrige valglovutvalgene løste en del av disse problemene ved å øke antallet stortingsrepresentanter, men vi har sett bilder av den salen, og der er det fullt nok, så vi ønsker å finne andre løsninger, sier Røhnebæk.

Kan komme nye muligheter

Blant de viktige temaene for SVs Kirsti Bergstø, er at valgdistrikter med stort areal også skal få flere stortingsrepresentanter enn de ville få om man bare la innbyggertallene til grunn.

– Det er veldig klokt å beholde valgdistriktene vi har, i tillegg er det viktig at de fylkene som har stort areal, men relativt få folk, som Finnmark og Sogn og Fjordane, fremdeles er godt representert på Stortinget, sier Bergstø.

Den nye valgloven trer i kraft fra og med stortingsvalget i 2025. Høyres Jo Inge Hesjevik tror man kan komme tilbake til sammenslåing av valgdistrikt på et senere tidspunkt.

– Jeg tror nok at for mange partier har deres syn i saken å gjøre med den opphetede debatten som har vært i forbindelse med regionreformen. Jeg har god tro på at når det her går seg til, så vil mange se fordelene med at vi er en felles region, sier Hesjevik.