NRK Meny
Normal

Opplysninger om kjemiske våpen i Norge hemmeligholdt i nesten 70 år

For nesten 70 år siden skal USA og Storbritannia ha blitt enige om å hemmeligholde informasjon om hvordan kjemiske våpen ble dumpet i Norge etter krigen. Informasjonen kan hjelpe norske myndigheter med håndteringen av de farlige stoffene.

Bombe i vrak i Skagerrak og dokument (montasje)

SKJULER BOMBEINFO: Mye tyder på at informasjon hemmeligholdes om hvor de farlige våpnene med kjemiske stridsmidler fra andre verdenskrig nøyaktig befinner seg.

Foto: FFI, utdrag fra dokument hos Europarådet

Like etter andre verdenskrig ble svært store mengder farlige kjemiske våpen dumpet i havet.

Utenfor Arendal ligger det tonnevis med store flybomber på 250 kg på havbunnen fylt med det svært farlige kjemiske stridsmidlet sennepsgass.

Nå viser det seg at informasjon om dumpingen kan ha blitt hemmeligholdt med vilje fra dem som faktisk gjennomførte den.

Norges allierte gjennom Nato, Storbritannia og USA, skal ha lagt lokk på informasjon som kunne vært viktig for håndteringen av de kjemiske stridsmidlene som et miljø- og sikkerhetsproblem.

Begge land skal ha arkiver over dumpingen, men arkivene er militære og graderte.

– Arkiver av den typen kan gjøre det enklere for oss å finne ut hvor de ligger. Det er derfor nyttig å få slik informasjon om hvor skipene ble dumpet, sier seniorforsker John Aasulf Tørnes ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

FFI har flere ganger undersøkt havbunnen i Skagerrak med sonar og miniubåt for å skaffe mer oversikt.

NRK har tidligere fortalt hvordan norske myndigheter innrømmer at det ikke finnes noen fullstendig og nøyaktig oversikt for hvor vrakene med de kjemiske stridsmidlene befinner seg.

Les mer: Norge har ikke oversikt over store mengder kjemiske stridsmidler

En utfordring har vært at det må kostbar kartlegging til for å skaffe oversikt, og unngå at det fiskes i området.

Fageksperter anbefaler ikke å hente opp de kjemiske stridsmidlene. Mye av våpnene var allerede i 2002 så rustet da de ble undersøkt at å flytte på dem ville innebære en altfor stor risiko for oppryddingsmannskaper.

John Aasulf Tørnes

FORSØKER Å KARTLEGGE: Seniorforsker John Aasulf Tørnes i FFI mener nye hittil hemmeligholdte arkivopplysninger kan hjelpe mye i kartleggingsarbeidet de driver.

Foto: Olav Njaastad / NRK

– Vi har tidligere anbefalt at det må gjøres bedre kartlegging for å vite nøyaktig hvor vrakene ligger. Da anbefalte vi også å forby fiske i området der man finner vrakene, sier Tørnes i FFI.

Fiske er forbudt innenfor et avmerket område i Skagerrak, men Kystverket har også informasjon om mulige vrak med kjemiske våpen som kan ligge utenfor det avmerkede området. Alt er ikke kartlagt.

Les: Fiskere i Skagerrak bekymret
Les: Slik kan vrakene i Skagerrak i verste fall være farlig for fiskere

Nye opplysninger fra den ferske Brennpunkt-dokumentaren «Tikkende giftbomber», avslører at det trolig finnes god informasjon om dumpingen utenfor Norges kyst, men at informasjonen hemmeligholdes.

Se dokumentaren tirsdag: Brennpunkt – «Tikkende giftbomber»

Forlenget hemmeligholdet til 2017

Ifølge dokumenter fra Europarådet som NRK har gjennomgått skal det finnes hemmelig informasjon om hvordan dumpingen skjedde.

Informasjonen kan komme til å kaste lys over hva som ble dumpet og hvor giften ligger.

Under et møte i Europarådets parlamentarikerforsamling i 2008 kom det fram i en resolusjon hvordan informasjon hemmeligholdes:

«De allierte ble den gang enige om å gradere og hemmeligholde informasjonen i 50 år.»

The Allies agreed to classify this information and not to make it public for fifty years. In 1997 the Ministry of Defence of the United Kingdom and the US Department of Defense extended for a further twenty years the classified status for information relating to the data on the operations carried out between 1946 and 1947.

Europarådet – parlamentarikerforsamlingen / Resolution 1612 (2008) – Chemical munitions dumped in the Baltic Sea

Ifølge resolusjonen skal enigheten om hemmeligholdet ha kommet etter Potsdam-konferansen i 1945 mellom krigens seierherrer. Håndteringen av de gjenværende kjemiske våpnene i Tyskland skulle fordeles mellom dem, og så dumpes til havs.

Opprinnelig ble det sagt at det måtte dumpes langt ut i Atlanterhavet på over 1000 meters dyp, men mye endte på grunnere farvann blant annet i Skagerrak og Østersjøen.

Les dokumentet: Resolution 1612 (2008) – Chemical munitions dumped in the Baltic Sea

Så sent som i 1997 skal hemmeligholdet ha blitt opprettholdt og forlenget ifølge dokumentene i Europarådet:

«Forsvarsdepartementene i Storbritannia og USA forlenget graderingen i ytterligere 20 år.»

Europarådet tok opp saken i tilknytning til planer om nye gassrørledninger i Østersjøen fordi kjemiske våpen på havbunnen både kan utgjøre en fare for liv og helse, og gjøre utbyggingen dyrere.

Derfor kom de med en klar formaning om åpenhet fra USA, Storbritannia og Nato.

– Hemmeligholdet er utrolig drøyt

At informasjon om vrakene med kjemiske stridsmidler holdes hemmelig av våre allierte får Greenpeace til å reagere sterkt.

– Jeg synes hemmeligholdet er utrolig drøyt. Når man først har gjort en så grunnleggende feil som å dumpe farlig avfall i havet må man i hvert fall sørge for at alle relevante aktører får vite hvor det ligger og hvor farlig det er, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.

Truls Gulowsen ser på undervannsbilder av kjemiske våpen i Skagerrak

PEKER PÅ ERNA: Truls Gulowsen i Greenpeace mener at Erna Solberg som regjeringssjef må ta ansvar og ta opp hemmeligholdet.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Han mener det er helt avgjørende at alt hemmelighold fra krigens dager opphører.

Slik Greenpeace ser det kan ikke andre lands militære få avgjøre hva man får vite om havbunnen i Norge.

– Det er ubegripelig for meg at det skal være militære hensyn fra andre verdenskrig som skal være viktigere enn miljøhensyn i den tiden vi lever i dag, sier Gulowsen.

Greenpeace krever at myndighetene gjør alt de kan for å få på plass den fullstendige kartleggingen.

Organisasjonen mener det er veldig viktig at områdene merkes nøyaktig slik at ingen kommer i nærheten av de kjemiske våpnene – hverken dykkere eller fiskere.

– Hvem mener du har ansvar for å ta tak i dette?

– Nå har vi en regjering med Erna Solberg på toppen. Det er hennes ansvar at dette kommer i orden, svarer Gulowsen.

Han mener at slike saker ikke kan dyttes rundt mellom departementene, og at Norge må ha en felles tydelig stemme i Nato for åpenhet.

Solvik-Olsen: – Vil be Kystverket vurdere nye opplysninger

NRK har over flere dager bedt regjeringen om svar på om de vil gjøre noe for å få ut eventuelle hittil hemmeligholdte opplysninger fra våre allierte om dumpingen av kjemiske våpen.

Hverken Forsvarsdepartementet eller Utenriksdepartementet ønsker å kommentere forholdet til våre Nato-allierte i USA og Storbritannia.

Statsministerens kontor henviser på vegne av Erna Solberg til Samferdselsdepartementet som har overtatt ansvaret for Kystverket etter at den nye blå regjeringen overtok.

Ketil Solvik-Olsen

MÅ UNDERSØKES: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen opplyser til NRK at eventuelle nye opplysninger skal sees på av Kystverket.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Kystverket har så langt hatt ansvaret for kartlegging og miljøundersøkelser ved vrakene.

Fra Samferdselsdepartementet innrømmer statsråd Ketil Solvik-Olsen på vegne av regjeringen at det ikke finnes noen komplett oversikt:

– Kystverket har gjennom historiske arkiver identifisert hvilke skip som ble senket i norsk farvann i Skagerrak. Disse arkivene er imidlertid ikke komplette, uttaler Ketil Solvik-Olsen i eni e-post via sine kommunikasjonsrådgivere.

Solvik-Olsen uttrykker at nye opplysninger er noe han vil be fagetaten Kystverket gå inn i.

– Jeg og min etat – Kystverket – er ikke kjent med at det foreligger hemmeligholdte dokumenter knyttet til skipsvrakene i Skagerrak. Jeg vil derfor be Kystverket se på den dokumentasjonen NRK Brennpunkt viser til, slik at vi kan få vurdert om det er nye opplysninger her som er nyttige for å få vurdert skipene og lasten som ble dumpet i norsk farvann, skriver samferdselsministeren.

NRK har vært i kontakt med Kystverket rundt opplysningene om hemmelighold. Kystverket anså det da som utenfor sitt ansvarsområde å ta stilling til gradering og forholdet til militære allierte.

Se den omtrentlige avmerkingen av dumpeplassene for kjemiske våpen utenfor Arendal på sjøkart:

Laster kart, vennligst vent...

Prikkene i kartet er registreringer i en database over dumpede kjemiske våpen fra OSPAR-konvensjonen mot havforurensning.

Droppet nye dyre kartlegginger

Samtidig som det kan finnes bedre arkiverte opplysninger om dumpingen etter andre verdenskrig har norske myndigheter brukt millioner på undersøkelser og kartlegging.

FFI startet arbeidet med de kjemiske stridsmidlene på havbunnen i Skagerrak allerede i 1989.

I 2002 ble det laget en omfattende rapport, og fagfolkene anbefalte en fullstendig kartlegging og nye miljøundersøkelser ti år senere.

Kystverket som har fått ansvaret for oppfølgingen av vrakene har siden 2010 ønsket å få gjort en bedre og mer fullstendig kartlegging.

Disse tiltakene som inkluderer kartlegging i Skagerrak er ennå ikke gjort.

Les mer: Ba om penger til kartlegging

NRK har vært i kontakt med Kystverket angående de nye opplysningene om at det kan finnes hemmeligholdt informasjon.

Deres holdning er at det i denne omgang ikke er opp til dem å avgjøre hva som skal gjøres med eventuell militær gradert informasjon.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger