– Helse-Norge må satse på kreftteknologi - ikke på de døende

– Vi ønsker å satse på den nye, dyre teknologien. Det dreier seg om maskiner som operasjons- og røntenmaskiner og dyre legemidler, sier helsedirektøren til NRK.no, etter å ha lagt frem rapporten for hvordan Helse-Norge skal prioritere fremover.

LES OGSÅ: Bare Oslo og u-land bruker så gamle strålemaskiner

Nei til livsforlengende medisin

Men teknologi som bare er litt bedre enn den vi allerede har, skal det ikke satses på.

– Vi må konsentrere ressursene rundt det som er banebrytende, understreker Larsen.

Men ny teknologi til døende mennesker vil helsedirektøren si nei til.

– De fleste kreftmedisiner går til kreftpasienter med uhelbredelig kreft. Medisinene forlenger livet i noen måneder, og slike medisiner vil vi si nei til i det norske helsevesenet. Vi må konsentrere ressursene til de vi kan helbrede.

Larsen mener helsetjenesten bør være tilbakeholdne med å bruke store ressurser på terminalpasienter, også eldre i livets siste fase.

Viktigere å sikre verdighet

– Det gjelder også eldre mennesker hvor livet nærmer seg en avslutning. Der er det en tendens til at helsetjenesten fortsetter å bruke medisin for å forlenge livet, selv om det er i en sluttfase, sier han.

– I en sluttfase i livet er det viktigere å lindre plager og sikre verdighet. Kanskje vi kan vri ressursene fra sykehus til sykehjem. Det er viktig å sette av gode ressurser til de som tar seg av eldre.

Den pleietrengende eldrebølgen kan ikke stoppes eller repareres, men den kan forebygges, skal vi tro Larsen.

Skrøpelige hofter koster mest

– Det vi kan påvirke er hvor lang del av livet folk lever med kroniske sykdommer. Jo lenger den fasen er, jo mer omsorg og støtte trenger de fra det offentlige.

Helsedirektøren mener det er viktig med forebyggende arbeid som gjør at folk ikke går så mye opp i vekt. En stadig vektøkning hos det norske folk fører blant annet til skader på skjelettet.

– Det som i dag krever mest ressurser er operasjoner av dårlige hofter, knær og ankler. Folk må gå og sykle mer og spise mindre og sunnere.

Han har flere forslag til hvordan nordmenn skal slankes.

– Helsedirektoratet ønsker blant annet at barn i skolen skal ha fysisk aktivitet i en time om dagen. Pris- og ernæringspolitikken spiller en rolle her. Vi har foreslått at sunn mat må bli billigere, men foreløpig har det ikke blitt politikk av det, sier Larsen.

LES OGSÅ: Norske kommuner frykter helsekaos

Kan bli slutt på kreftscreening

Kreftscreening nevnes også som eksempel på en tjeneste som ikke bør prioriteres. Rapporten nevner blant annet mammografi.

Rapporten viser blant annet til studier som anslår at av 2.000 kvinner screenet i ti år, vil én ha forlenget livet mens ti vil ha blitt unødvendig behandlet.

Det landsdekkende mammografiprogrammet gir tilbud til alle kvinner mellom 50 og 69 om mammografiundersøkelse hvert annet år.

Det reagerer Fremskrittspartiets Jon Jæger Gåsvatn på. Han er medlem av Stortingets helse og omsorgskomité.

Frp: Rydde opp i helsekøene før man prioriterer vekk

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor verdens rikeste land skal slutte med screening. Jeg synes vi må få ryddet opp i helsekøene før vi begynner å prioritere vekk, sier han.

Han mener norske helsemyndigheter er for rigide når det gjelder å ta i bruk nye behandlinger, og frykter man får en todeling.

– Jeg frykter at de med økonomiske muskler vil reise til utlandet for å få behandling, mens de uten ikke får den beste behandlingen, sier Gåsvatn.

Han mener døende pasienter i dag ikke får god nok behandling.

– Vi er en sinke når det gjelder terminalfasen. Vi er ikke gode nok og så skal vi stramme inn ytterligere.

– Glad for at noen tar debatten

Andre nestleder i helse og omsorgskomiteen, Thomas Breen (Ap), er glad for at prioriteringsdebatten blir tatt.

– Vi har unnlatt å prioritere. Vi har kun snakket om hva det skal satses på. Vi må være villige til å si hvem som ikke skal få penger. Det har blitt prioritert ut ifra pressgrupper og enkeltpersoner. Politikerne har generelt vært feige i debatten, sier Breen.

– Kreftpasienter overbehandles

– Jeg synes rapporten tar opp viktige og sentrale temaer. Vi må i større grad la de faglige og politiske prioriteringene møtes, sier leder for helse- og omsorgskomiteen, Bent Høie (H).

Men han er langt fra enig med helsedirektøren i hele rapporten.

– Jeg er uenig i at rus og psykiatri er prioritert nok og at somatiske lidelser skal prioriteres større grad. Mye er gjort innen rus og psykiatri, men samtidig har behovet økt. Helsedirektøren tar feil når han sier at det har vært nok prioritering på dette området.

Høie mener kreftpasienter blir overbehandlet i livets sluttfase.

– Behandlingen skader og gjør avslutningen verre. Det er en belastning for pasienten. Ressursene kan heller brukes på pleie og sykehjem. Men hvis livsforlengende behandling øker livskvaliteten mener jeg det er riktig med behandling.