Norske kommuner frykter helsekaos

– De fleste vil jo ha enerom, men de vet på forhånd at de ikke får det, sier Charlotte Grønning, som leder Dalvangen eldrehjem i den lille kommunen Gastrup på Sjælland.

Hun viser NRK rundt i det ombygde sykehjemmet der mange av beboerne må bo på firemannsrom.

Store endringer i Helse-Norge

Forklaringen er at kommunen har fått mange millioner kroner i økte utgifter etter at danskene innførte sin samhandlingsreform i 2007.

Idet nyttårsrakettene ble sendt til himmels ved slaget tolv nyttårsaften, trådte en lignende helsereform i kraft her i Norge.

Samhandlingsreformen, som daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen lanserte i 2008, skal sørge for at folk skal få mer helsebehandling der de bor – i kommunene.

I praksis betyr det store endringer i hvem som skal ha ansvaret for deg og dine ved skader og sykdom.

Modellen sliter

Reformen er i stor grad basert på en dansk modell, men fem år etter sliter danskene fortsatt med å få den nye ordningen til å fungere.

I Gastrup har større utgifter til rehabilitering, behandling og forebygging blant annet ført til at hjemmehjelpa ikke kommer på besøk like ofte. Skolebudsjettene er mindre enn før, og politikerne føler de har mindre handlingsrom.

Kommunen støtter likevel tanken bak reformen – at eldre og syke skal slippe å reise langt for å få hjelp.

De skulle bare ønske de fikk mer penger til å levere oppgavene de nå er satt til å utføre.

– På den ene siden gir reformen muligheter, men for små kommuner er det vanskelig å gjøre alt selv, sier Lars Høimark, som leder helsearbeidet i kommunen.

Han mener systemet gjør kommunene svært sårbare, og frykter en stor ulykke der mange innbyggere blir sendt til sykehus vil sprenge budsjettene.

– Da må vi ta penger fra andre områder, som skole og eldreomsorg. Og det oppleves som urettferdig, sier Høimark til NRK.

Må betale for sykehusinnleggelser

I Danmark må nemlig kommunene ta en del av regninga når en av deres innbyggere blir lagt inn på sykehus.

Sånn skal det også bli i Norge, og regjeringa regner med at om lag 4,2 milliarder kroner skal overføres fra sykehusene til kommunene for at kommunene skal ta sin del av sykehusregninga.

• Les også: Høye sykehusregninger for kommunene

Systemet skal på sikt gjelde for hele landet, men allerede nå er kommunene redde for at de ikke kommer til å få nok penger til å henge med.

– Ikke forberedt

– Vi blir jo tatt veldig på senga her, da, sier Tore Vestby i Frogn kommune.

Han er en av mange ordførere i Kommune-Norge som frykter at sykehusene bygger ned sine tilbud før kommunene rekker å bygge opp.

Bakgrunnen er at Ahus vurderer å legge ned dagrehabiliteringa ved sykehuset i Ski.

I dag har ikke rehabiliteringssenteret i kommunen et tilbud til pasienter som nettopp er skrevet ut fra sykehuset, og ordføreren er redd pasientene kan komme til å stå uten et fullverdig tilbud.

– Enten står vi uten et tilbud, eller vi må kjøpe et tilbud vi har fått tidligere, sier Vestby.

Når samhandlingsreformen slår til for fullt skal kommunene overta ansvaret fra første dag en pasient blir utskrevet fra sykehuset.

For å betale for dette varsler regjeringa at de skal overføre 560 millioner kroner til kommunene.

Frykter sykehus reduserer tilbudet

Mange av disse pengene tas fra sykehusene, som nå forbereder seg på at kommunene skal ta over mange av deres tidligere oppgaver.

– Der hvor de ser at de kan spare penger ved å forskuttere intensjonen i samhandlingsreformen, der ser vi at mange benytter seg av den muligheten, sier Jan Monsbakken ved interesseorganisasjonen Rehabilitation International Norway.

Han forteller at han får inn mange meldinger fra kommuner som mistenker at sykehusene vil bruke kortere tid på å kutte, enn kommunene trenger til å bygge opp tilbud og kompetanse.

Stein Vaaler, viseadministrerende direktør ved Ahus, mener på sin side at det er naturlig at sykehusene nå ser på hvilke rehabiliteringsoppgaver andre aktører kan løse. Samtidig avviser at de har det for travelt med å kvitte seg med oppgaver.

– Vi mener ikke at vi kommer til å bygge ned et tilbud som kan ramme pasientene, sier han til NRK.