Har plukket 12.000 tonn forsøpling i Norge: Bare en dråpe i havet

12.000 tonn med forsøpling i Norge ble ryddet de siste sju årene, ifølge den nasjonale ryddestatistikken fra Senter mot marin forsøpling (Marfo).

32.000 ryddeaksjoner har blitt gjennomført med en halv million mobiliserte deltagere.

– Jeg er positivt overrasket over at man har klart å samle så mye forsøpling, samtidig alarmert av at det er så mye. Når det først finnes, så er det utrolig bra at man plukker det opp. Men over 12.000 tonn viser at vi har et kjempeproblem som må løses strukturelt, sier klima- og miljøminister Espen Barth-Eide til NRK.

– Dråpe i havet

Det estimeres at det årlig havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet.

12.000 tonn i Norge kan derfor virke mikroskopisk globalt.

Det er mulig å rydde mye, men problemet er at det kommer mer, sier Eirik Lindebjerg i Verdens naturfond (WWF).

– 12.000 tonn er jo et veldig viktig bidrag og innsats som er gjort. Samtidig er det bare en dråpe i havet når vi vet at mellom 9 og 14 millioner tonn ny plast kommer ut i naturen hvert eneste år på globalt nivå, sier han.

– Det er fantastisk det veldig mange gjør, men vi må og i større grad klare å stoppe tilsiget av ny plast ut i naturen.

– Hvordan skal folk bevare engasjementet med å rydde opp, når det bare kommer mer?

– Det er tøft. Vi må få mye bedre tiltak rundt plastøkonomien vår. Det kan ikke være slik at vi kan basere oss på at frivillige skal rydde opp avfallet fra næringslivet, som kommer fra næringsvirksomhet. Jeg tror mange av de frivillige er utålmodige etter å se tøffere tiltak for å stoppe plastforsøplingen, sier Lindebjerg.

– Det er vits å plukke

En del av avfallet som er plukket, er registrert etter opprinnelse.

Av dette avfallet kommer 60 prosent fra næringsvirksomhet, ifølge Marfos tall. Det er spesielt plastpellets, sprengkabler, armeringsfiber og tau det blir registrert mye av.

– Det er viktig å si til alle de som rydder at i tillegg til å rydde, jobbes det nå seriøst i Norge og internasjonalt med å få ned risikoen for framtidig plastforurensning, sier klima- og miljøministeren.

Det er vedtatt at FN skal lage en juridisk bindende avtale for å stanse plastforsøplingen i verden, som betyr at verdens land forplikter seg til nye regler og praksis for hvordan vi håndterer og produserer plast.

Så langt er et rammeverk utarbeidet, deretter skal en komité nedsettes for å få detaljene på plass.

Medlemslandene her har en ambisjon om at den skal være klar i 2024.

– Norge leder den internasjonale høyambisjonskoalisjonen for å få en sterk plastavtale basert på vedtaket i FNs miljøforsamling i fjor, og håper å ha den på plass i 2024. Det handler både om opprydning av det som er, men også endre på hele plastøkonomien, sier Barth Eide.

– Målet er at det skal bli slutt på at plast lekker ut i naturen. Da må vi tenke gjennom vår omgang med dette produktet, sier han og peker på at plast er ganske nytt i verdenshistorien.

– Det var først utpå 50–60 tallet at dette begynte å bli vanlig og virkelig tok av. Veldig mye av plasten som er i verden nå ble til etter år 2000, sier Barth Eide.

– Menneskeheten har klart seg uten så mye plast før, og det skal vi klare også i framtiden, sier Bath Eide.

Plastproduksjon skyter i været

Vi mennesker får i oss plast gjennom maten vi spiser og luften vi puster.

Skadene er enda større for miljøet og dyrene.

Verden blir stadig mer full av plast og det er ventet at produksjonen bare vil øke de kommende årene hvis ikke internasjonale regler bremser det.

Flere mener det er mulig med endring hvis USA blir med på laget, verdens største produsent av plastavfall per innbygger.

Å gjøre plast mindre giftig og enklere å gjenbruke, er blant noen av reglene som kan bli vedtatt.