Hopp til innhold

Plastplukkeren John: – Nok plast til å plukke i 500 år til

Plastplukkeren John Chway (30) er én av titalls millioner søppelplukkere som lever av å finne avfall på søppeldynger. – Vi setter livet i fare hver dag, men er usynlige.

John Chway

John Chway jobber på en avfallsdynge i Kenya. Søppelplukkere jobber under farlige forhold og gjør betydelige miljøbidrag ved å plukke avfall som selges videre til resirkulering.

Foto: Niven Reddy

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

John Chway (30) fra Kenya var til stede i Nairobi da FN vedtok å lage verdens første juridisk bindende avtale for å stanse plastforsøpling.

Gjennom avtalen forplikter verdens land seg til nye globale regler for hvordan vi håndterer den eksisterende plasten og videre produksjon.

Millioner av søppelplukkere bidrar til miljøet ved å plukke plast som deretter blir resirkulert, men mange føler at jobben de gjør ikke blir anerkjent.

Vi er med på å rengjøre samfunnet. Vi setter livene våre i fare hver dag, vi har vært usynlige, og ikke blitt anerkjent for hva vi gjør. Vi bør være en del av omstillingen, sier John Chway på telefon fra søppeldynga Kachok i Kenya til NRK.

John livnærer seg av å lete etter plast på avfallsdynga. Det er plast som har høyest verdi.

John Chway

– Å være i en situasjon der du ikke har råd til to måltider om dagen, noen ganger bare ett, gjorde at jeg måtte improvisere for å kunne få spise. Jeg vil mye heller jobbe her enn å måtte ty til kriminalitet for å overleve. Men de fleste av oss blir syke av å jobbe i dynga, forteller John.

Foto: Privat

Får én krone per kilo plast

Produksjonen av plast er større enn metall og det sørger for et stort marked, sier Chway.

Å oppholde seg i en søppeldynge hele dagen er krevende og mange av plukkerne blir syke.

– Det er ikke et bra sted å være. I et punkt i alles liv vil man stå overfor noe som er livstruende. Vi står i en livstruende situasjon hver dag.

John sikter særlig til det organiske søppelet som gir fra seg gasser som de blir utsatt for.

– Mange av oss er veldig syke. De fleste av oss som lever på dynga har helsesituasjoner som er kritiske. Det er for det meste bakterieinfeksjoner, men å få medisinsk hjelp er veldig kostbart. Lungebetennelse er et som tar flest liv her på søppeldynga, sier John.

Søppelplukkere i Kenya får 0,15 dollar per kilo plast de plukker, forteller John.

Det tilsvarer én krone og tretti øre.

– På en veldig god dag selger jeg mellom 20 og 30 kilo plast. Det er for det meste vann- og brusflasker, sier han.

Dandora dump site i Nairobi

Verdensbanken anslo i 2014 at minst 70 millioner mennesker lever av å plukke søppel på fyllinger. Dette bildet er fra Dandora, Nairobis største avfallsplass.

Foto: Eivind Molde / NRK

John har aldri sett mer plast

Plasten de plukker blir solgt til mellommenn, som deretter selger til fabrikker som lager produkter av resirkulert plast.

John startet som søppelplukker da han var 12 år gammel og sier at mengden plast på dyngene har økt ekstremt siden da.

All plasten som er produsert opp til i dag brytes ikke ned før om mange hundre år. Jeg tror vi kan plukke plast som må resirkuleres i samme intensitet i 500 år til. Det er uhorvelig mye plast i havet og elvene, sier John.

Plastsekker av resirkulert plast

Plasten som John og andre plukker havner blant annet her på denne fabrikken som lager produkter av resirkulert plast. Her på Polyafric Industries Ltd. lager de plastsekker.

Foto: Eivind Molde / NRK

Verdensbanken anslo i 2014 at minst 70 millioner mennesker lever av å plukke søppel på fyllinger.

Når nye internasjonale regler etter hvert blir klare, kan det føre til store omstillinger i landenes infrastruktur og vil påvirke menneskene som jobber på dyngene.

Soledad Mella fra Chile, talsperson for «Global alliance of waste pickers»

– Vi vil bli lyttet til, vi har noe å bidra med, sier Soledad Mella fra Chile, som er talsperson for «Global alliance of waste pickers».

Foto: Eivind Molde / NRK

– Vi er usynlige

John er med i organisasjon «Global alliance of waste pickers» som representerer 20 millioner søppelplukkere. John og flere andre representanter deltok på FNs miljøforsamling i Nairobi, der de la fram sju krav.

De vil ha en finger med i spillet når beslutninger skal tas rundt det de jobber med til daglig.

NRK møtte også Soledad Mella fra Chile. Hun er talsperson for den globale alliansen, og la fram søppelplukkernes krav under FN-møtet.

– Vi er her fordi vi lever av plastproduksjon. Vi ønsker å bli anerkjent i prosessen med resirkulering, fordi vi er de eneste som har tatt ansvar siden overproduksjonen av plast startet, sier hun til NRK.

Til nå har søppelplukkere vært usynlige og nederst på rangstigen, sier hun.

– Vi forventer at stemmen vår blir hørt, at vi blir sett og hørt i denne diskusjonen. Vi har bidratt til å minske plast i naturen, i trærne og i elvene. Vi trenger anerkjennelse i saken, sier hun.

John Chway

John bruker nesten all sin våkne tid på å lete etter plast som han selger videre til gjenbruk. Han må det, for å forsørge seg selv og familien, og sørge for at datteren får gå på skolen.

Foto: GLOBAL ALLIANCE OF WASTE PICKERS

Barth Eide: – Vi må ta vare på dem

Espen Barth Eide var president for FNs femte miljøforsamling i Nairobi og møtte søppelplukkerne.

– Hva skal skje med de mange søppelplukkerne som er avhengige av inntekter fra det de plukker og selger videre?

– Disse menneskene må man jo ta vare på. Dette er folk som gjør et ærlig arbeid, og vi kan ikke bare sette dem på døra. Vi må sørge for at de kan være med på denne omstillingen, sier Barth Eide til NRK.

Så søppelplukkerne vil ha en rolle i omstillingen?

– Ja, når man skal gjennomføre så store endringer, så må man alltid se hen til de som er der i dag. Om alle får jobb i dette systemet, vet ikke jeg, men de må tas med inn i den omstillingen vi skal gjennom, sier han.

Også WWF mener søppelplukkere har den nødvendige kompetansen som er viktig i en omstilling globalt.

– De vil ha en veldig viktig rolle i blant annet sortering og resirkulering når dette kommer på plass. Det vil bli en større industri rundt resirkulering. Jeg håper de kan få både et bedre liv og en tryggere økonomi, sier Eirik Lindebjerg, leder i plastteamet i WWF Verdens naturfond.

Espen Barth Eide med representantar frå «Global alliance of waste pickers» i Nairobi

Espen Barth Eide: – Hvis man kan bruke deres arbeidskraft på en bedre måte inn i sirkulærøkonomien, så kan det være en seier både for natur og klima, og for de menneskene det angår. I Nairobi møtte han representanter for søppelplukkerne, som sier at de gjerne vil ha omstilling, men at de også ønsker å bli involvert.

Foto: Eivind Molde / NRK
Nairobi

Plastsekker laget av resirkulert plast på Polyafric Industries Ltd. i Nairobi.

Foto: Eivind Molde / NRK

Lyspunkt

AKTUELT NÅ