Har funnet Thereses DNA-profil på viskelær og putevar

– Etter alle disse årene, så har Cold case funnet DNA fra Therese. Det er helt utrolig. Og de jobbet veldig hardt for å finne det, sier Inger-Lise Johannessen.

Hun har aldri sluttet å håpe på svar på hva som skjedde 3. juli 1988. På denne dagen forsvant den ni år gamle datteren hennes, Therese Johannessen, fra Fjell i Drammen. Gjennom årenes løp har det versert flere teorier. Faktiske spor eller bevis har det vært færre av.

Nå har politiet imidlertid fått tilbake prøver som for første gang bekrefter Thereses DNA. Det kommer frem i den nye dokumentarserien «Therese – Jenta som forsvant».

– Man har funnet DNA fra Therese på et putevar og på et viskelær, og det er disse to som sammen da har gitt oss en profil, sier Kjell Johan Abrahamsen, påtaleleder i Sør-Øst politidistrikt.

At det er funnet en DNA-profil innebærer at politiet kan identifisere Therese dersom hun skulle dukke opp eller dersom politiet skulle finne levninger etter henne, forklarer Abrahamsen.

– Jeg er veldig glad for det. Det DNA-et blir holdt i politiregisteret. Hvis man skulle finne henne i live, eller ikke i live, så vet vi i hvert fall at det er Therese som er funnet, sier Inger-Lise i dokumentarserien.

Kan søke mer treffsikkert

Saken er nå foreldet. I 2017 ble likevel det som i sin tid var den mest omfattende kriminalsaken i Norge gjenopptatt av Kripos' seksjon for kalde saker – også kjent som Cold case-gruppa. De ser på alvorlige, uoppklarte saker, slik som uoppklarte drap, mistenkelige dødsfall og savnetsaker. Etter to år la gruppa Therese-saken til side igjen, og anbefalte ikke videre etterforskning.

Funnet av Thereses DNA-profil endrer ikke saken rent strafferettslig, sier Abrahamsen til NRK. I tillegg har politiet hele tiden hatt mors DNA tilgjengelig.

– Vi har sånn sett hatt anledning til å søke opp mot uidentifiserte døde personer i lengre tid, sier Abrahamsen.

Han forklarer at forskjellige land har ulike typer registre over uidentifiserte døde personer. Det er ikke alle som har anledning til å bruke DNA-profiler fra nærstående til å søke i slike registre.

– Sånn sett så endrer dette situasjonen noe. Ved at vi nå har en DNA-profil så kan man søke noe mer treffsikkert. Men vi har ikke altfor store forhåpninger opp mot at det kan gi et treff.

Jonas Fabritius Christoffersen, kommunikasjonsrådgiver i Kripos, forteller at DNA er en av tre ting som kan brukes for å identifisere personer etter Interpols standarder så vel som norske. De to resterende er fingeravtrykk og tannhelseopplysninger.

– Normalt vil man ha tannhelseopplysninger fra besøk til tannleger før noen forsvinner, sier Christoffersen, og viser til at Kripos senest i vinter identifiserte levninger fra en person som forsvant i 1955 med slike opplysninger.

Teknologisk utvikling

Den første straffesaken i Norge som ble oppklart ved hjelp av DNA fant sted året etter Therese Johannessen forsvant. At man over tretti år etter forsvinningen kan oppdrive en DNA-profil, sier noe om den «voldsomme utviklingen» som har skjedd innen DNA-teknologi, mener Abrahamsen.

Senioringeniør Eirik Natås Hanssen er sakkyndig i rettsgenetikk ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han sier også at teknologien har utviklet seg voldsomt siden 80-tallet.

– Vi har fått ned analysetiden til cirka en arbeidsdag, og følsomheten har økt enormt. Før måtte man ha en stor blodflekk for å utlede en profil. Nå er vi nede i ti celler. Det er en ekstrem forbedring, sier han.

Han var med på å utlede DNA-profilen til Therese Johannessen, og forteller at det er utfordrende å finne DNA etter så mange år.

– Biologisk materiale brytes ned, og DNA degraderes. Men det skjer i forskjellig hastighet ut ifra hvilket miljø det er oppbevart i. Hvis det får ligge tørt, kan det holde seg i måneder og år, forteller Natås Hanssen.

Ved OUS har de fått inn flere personlige effekter som tilhørte Therese. Natås Hanssen sier det er viktig at gjenstandene har vært skjermet for andre personer.

– Vi har gått bredt ut, og tatt prøver fra mange av gjenstandene. Noen gav ikke noe DNA-resultat, andre gav et blandet resultat. Et fåtall av prøvene viste en profil, sier han, og konstaterer at det var på et viskelær i et pennal samt på et putetrekk at de fant DNA til å utlede en profil på Therese.

DNA-profilen de nå har funnet, er treffsikker, mener han.

– Så treffsikker at du ikke finner to med samme profil i verden.

Lukker Pakistan-sporet

I den nye dokumentarserien om Therese-saken kommer det også frem at politiet har lukket en dør i den tidligere etterforskningen: Det mye omdiskuterte Pakistan-sporet.

Inger-Lise Johannessen var i et forhold med en pakistansk mann før hun møtte Thereses biologiske far. Pakistan-sporet handler om at noen skal ha trodd at Therese var datteren til den pakistanske mannen, og at familien hans skal ha bortført jenta.

På forsommeren 1990 jobbet politiet sammen med Kripos med å undersøke denne teorien, blant annet ved å sjekke passasjerlistene på flyvninger til Pakistan dagen Therese forsvant og et halvt år frem i tid. På passasjerlisten til et fly fra København til Islamabad kun to dager etter forsvinningen, fant politiet en kvinne med samme etternavn som familien til den pakistanske mannen. Med seg hadde hun et uidentifisert barn.

I forbindelse med Kripos' nyere undersøkelser har passasjerlistene fra flyet mellom København og Islamabad 5. juli 1988 blitt hentet frem igjen. Og kvinnen som reiste, er identifisert, forteller Espen Erdal, leder for Cold case-gruppa.

Kvinnen er ikke slektning av den pakistanske mannen som Inger-Lise Johannessen tidligere var i et forhold med, slår han fast i dokumentarserien.

– Det er heller ingen grunn til å tro at dette uidentifiserte barnet kan være Therese. Vi finner ingen indikasjoner, ingen objektive holdepunkter, for at hun ble bortført og holdt i live over tid, sier Erdal.

Den pakistanske mannen som var i et forhold med Inger-Lise avviser å ha noe med forsvinningen å gjøre. Han og hans familie har opplevd påstandene om bortføring som en belastning gjennom flere år, heter det i dokumentarserien.

Har et håp

Det er satt et punktum for den uløste forsvinningssaken, forteller politiet, som også vil være varsomme med å uttrykke optimisme rundt at det nå er funnet en DNA-profil. Dette i seg selv er ikke et nytt spor eller bevis.

For Inger-Lise Johannessen har arbeidet likevel gitt viktige resultater.

– For eventuelt hvis Therese skulle være i live, og det er mistanke om det, kan man ta DNA-et og finne ut om det er henne. Hvis man finner Therese død, så kan man finne ut at det er Therese man har funnet.

– Er det en del av deg som tror hun er i live?

– Jeg håper jo ..., jeg håper jo det.

«Therese – jenta som forsvant» er en dokumentarserie på fem episoder. Serien er produsert av Monster og blir tilgjengelig på NRK søndag 8. november.