Håper Louise-utbruddet kan gi avgjørende omikron-svar for hele verden

Julebordet i Oslo 26. november er en av de første kjente supersprederhendelsene med den nye omikronvarianten i Europa.

Av 111 deltakere på julebordet, har 73 % (80 personer) fått påvist smitte i etterkant. Det antas at de fleste er smittet med omikron.

Nå har Folkehelseinstituttet gjort en utbruddsetterforskning i samarbeid med Oslo kommune.

Julebord-deltakerne har fått en rekke detaljerte spørsmål: Hvordan beveget de seg inne på restauranten? Hvem snakket de med? Hvem smittet de videre? Når tok de siste vaksinedose?

Dette er data hele verden etterspør nå. Louise-utbruddet har fått stor oppmerksomhet internasjonalt fordi det er et av få kjente supersmitte-hendelser med den nye og antatt mer smittsomme omikron-varianten.

Hastepubliserer studie

Resultatene skal snart publiseres som en såkalt preprint. Det vil si at studien publiseres men forskerne venter på at den blir fagfellevurdert.

– Vi ser at det er stor oppmerksomhet internasjonalt om å få ut resultater fra denne utbruddsetterforskningen, sier Elisabeth Henie Madslien som leder arbeidet ved Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Oslo kommune.

– Jeg tror det er veldig få andre land som har gjort tilsvarende undersøkelser per nå. Det er stor etterspørsel etter data fra denne type utbrudd med omikron. Det er et enormt kunnskapsbehov der ute.

Madslien beskriver arbeidet som en «klassisk utbruddsetterforskning».

– Det vi ønsker er å kartlegge alle forholdene rundt utbruddet som kan gi svar både på smittespredning og symptomer. Dette er jo et nytt virus. Det er flere ting man ønsker svar på her. Risikofaktorer for å bli smittet. Er det noe spesielt ved den settingen som kan forklare hvorfor så mange har blitt smittet på dette arrangementet?

Madslien sier de blant annet ønsker å undersøke ventilasjonsanlegget på restauranten, men ikke har rukket å gjøre det enda.

Omikron-viruset smittet svært mange på restauranten kvelden 26. november:

Ikke bare ble nær 80 % av deltakerne på julebordet smittet.

Omtrent 60 andre gjester på Louise som ikke deltok på julebordet har også fått påvist smitte i etterkant.

17 tilfeller er til nå bekreftet omikron, men FHI regner med at dette tallet vil stige.

Stor andel har symptomer

Andelen deltakere som får symptomer på smitte er også et viktig datapunkt.

Med de tidligere variantene har man regnet med at så mye som 50 % av de smittede er asymptomatiske, altså ikke har noen symptomer.

Men i utbruddet på Louise har nesten alle symptomer:

– Vi ser at de aller fleste har fått symptomer på tross av at de aller fleste oppgir å ha fått to doser med vaksine. Så er det litt tidlig å si noe om hvordan dette skal tolkes sammenlignet med andre utbrudd med andre varianter, sier Madslien.

Kommunikasjonssjef Stian Tvede Karlsen i Scatec, som holdt julebordet på Louise den 26. november, bekrefter til NRK at ansatte som ønsker det nå deltar i studien.

– Vi deler all informasjon med helsemyndighetene så godt vi kan, og også helsesituasjonen for de ansatte på overordnet nivå. Alle ansatte som ønsker det, har deltatt, sier Karlsen.

Madslien bekrefter at julebordgjestene har vært veldig opptatt av å bidra når FHI har tatt kontakt.

– Det er klart, det er en kjedelig situasjon å stå i. Men vi opplever at de har vært veldig positive til å stille opp og bidra.

Hun tror dataene fra Aker Brygge-restauranten Louise vil få oppmerksomhet verden rundt når studien publiseres.

– Det er det grunn til å tro. Vi har fått flere henvendelser fra utlandet.

Har fått grønt lys fra Regional etisk komité

Samtidig jobber en annen forskergruppe på FHI med å sammenstille registerdata med smittesporingsdata for å finne svar på hvor smittsom omikron-varianten er i en norsk, gjennomvaksinert befolkning.

Svarene kan få betydning for Folkehelseinstituttets modelleringer av en kommende omikron-smittebølge.

– Det som blir viktig er å se på den sekundære angrepsraten for omikron, altså hvor smittsom den er. Hvor mange man smitter i gjennomsnitt når man har omikron versus delta, sier avdelingsdirektør Birgitte Freiesleben de Blasio til NRK.

– Det forteller noe om hvordan epidemien vil utvikle seg fremover, og hvor mye tiltak vi må ha for å kontrollere epidemien.

Regional etisk komité ga i går klarsignal for forskningsprosjektet.

Det bekrefter sekretariatsleder Jacob Hølen i Regional etisk komité sørøst til NRK.

Blasio i FHI mener forskningen er viktig fordi data som kommer fra Sør-Afrika eller andre land ikke nødvendigvis er så gode til å si hvordan omikron vil oppføre seg her:

– Den kunnskap man får i utlandet kan ikke alltid overføres til norske forhold. Derfor er vi interessert i å forstå hvordan det smitter i Norge. Den type informasjon er svært viktig når vi ser på videre håndtering av epidemien, sier Freiesleben de Blasio til NRK.