Storstreik avverget: – Kan ikke ta ut landet i storstreik for en differanse på 30 øre

Det blir ikke streik mellom LO/YS og NHO. Løsningen innebærer en lønnsvekst på 2,7 prosent.

Mekling i tarifforhandlingene mellom LO/YS og NHO

SENTRAL: Partene roser riksmegler Mats W. Ruland for å ha lagt fram en skisse til løsning som ble avgjørende. – Partene var ikke enige, men de har akseptert skissen, sier Ruland.

Foto: Heiko Junge / NTB

Over 14 timer etter at fristen i tarifforhandlingene mellom NHO, LO og YS utløp kom meklingen i havn.

Innspurten var preget av hektisk møtevirksomhet, etter det som har virket som en periode med stillstand.

Klokken 15.15 holdt partene pressekonferanse der løsningen ble presentert. Oppgjøret får en ramme på 2,7 prosent. Avtalen har en virkningsdato fra 1. april.

Her er nøkkeltallene:

  • Ramme for oppgjøret: 2,7 prosent per 1. april.
  • Generelt tillegg på 2,25 kroner per time. Dvs. 4387 kroner i året.
  • Lavlønnstillegg på 1 krone per time. Dvs. 1950 kroner i året.

På forhånd hadde LO-leder Peggy Hessen Følsvik sagt at det ble streik om man ikke fikk 2,8 prosent. Det er også det prisveksten ligger an til å havne på. På spørsmål om hvorfor man har gått med på det som kan bli en reallønnsnedgang for medlemmene, sier Følsvik at man har gått med på en skisse som riksmegleren la fram.

– Vi var 0,1 prosent unna kravet vårt. Det var en god lavlønnsprofil i den skissen, og LO som en ansvarlig organisasjon kan ikke ta ut landet vårt i storstreik for en differanse på 30 øre. Det tror jeg ikke vi hadde fått forståelse for. Totalt sett er vi fornøyd med det oppgjøret som vi har fått i havn, sier Følsvik.

Meklingsstart i tariffoppgjøret

NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Foto: Berit Roald / NTB

Lavtlønte får en ekstra krone

Riksmegler Mats Ruland sier det i utgangspunktet var en «betydelig avstand» mellom partene. Han sier partene har vist «stor ansvarlighet» ved å finne en løsning.

– Det har vært en ekstra tøff mekling, sier Ruland, og legger senere til:

Partene var ikke enige, men de har akseptert skissen.

Både LO og NHO kaller forhandlingene «svært tøffe». Begge parter roser riksmegleren for å ha lagt frem en skisse til løsning som ble avgjørende.

Oppgjøret innebærer at de lavtlønte får en krone ekstra i timen. Det er det minste lavlønnstillegget på mange år.

– Vi er fornøyd med det. Så tror jeg nok at mange av våre bedrifter gjerne skulle sett at det var null, for å være helt ærlig. De sliter jo med økonomien og mange av de ansatte er permittert, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

OPPTAK: Se pressekonferanse og intervjuer med partene i tarifforhandlingene.

– Take it or leave it

NHO var innledningsvis imot at lavlønnstillegget skulle gis i det hele tatt og krevde at det skulle omfatte færre enn tidligere år hvis det skulle gis. NHO-direktøren vektlegger at fokus hele tiden har vært å redde bedrifter og jobber.

– For NHO var det spesielt viktig å skjerme de bransjene som har vært hardest rammet av koronakrisen, sier Almlid.

– Det å forhandle kollektivt er krevende fordi det er et oppgjør for alle, men krisen vi står i, har rammet så ulikt. Nå står NHO-familien samlet i å inngå et kompromiss på vegne av hele laget, legger han til.

Han mener partene trengte skissen fra riksmegleren for å komme i havn.

– Alle som har vært med noen år vet at det er alvor når det kommer en skisse på bordet. Da er det «take it or leave it».

NRK forklarer

Hva er lønnsoppgjøret?

Først og fremst - hvorfor skal jeg bry meg?

Hvis du er en arbeidstaker som får lønn, bestemmes hvor mye du skal tjene i lønnsoppgjøret. Hvis du er en arbeidsgiver som betaler lønn til ansatte, så bestemmes deler av utgiftene dine i året som kommer, i lønnsoppgjøret. Derfor er lønnsoppgjøret viktig for de aller fleste nordmenn. 

Hva er et mellomoppgjør, og hvorfor er det annerledes enn hovedoppgjøret?

I partallsårene er det hovedoppgjør. Da forhandler partene om tariffavtalen, og andre bestemmelser, som arbeidsgivere og arbeidstakere må forholde seg til. En tariffavtale varer i to år.

 

I oddetallsårene har organisasjonene derfor mellomoppgjør - og forhandler bare om lønnen det året. I begge lønnsoppgjørene er det lov å bruke streik og lockout som virkemidler i forhandlingene. 

Hva skjer i lønnsoppgjøret?

I et lønnsoppgjør forhandler partene som representerer arbeidsgiverne, og partene som representerer arbeidstakerne, om hvilken lønn arbeidstakerne skal få det året. De to største organisasjonene som forhandler, er arbeidstakernes organisasjon LO, og arbeidsgivernes organisasjon NHO.

 

Hvis ikke partene klarer å bli enige, må de gå i mekling hos Riksmekleren. Her får de en frist til å finne en løsning på forhandlingene. Men de kan forhandle på overtid, hvis de trenger det. 

Hvorfor vil NHO at lønnsveksten skal være på 2,2 prosent i år?

2,2 prosent er lønnsveksten som organisasjonen OECD anslår vil være i landene som Norge handler med dette året. NHOs argument er at en lønnsvekst høyere enn 2,2 prosent, altså høyere enn Norges handelspartnere, vil ramme de norske bedriftene som handler med utlandet. Det kan true norske arbeidsplasser, fordi bedriftene kanskje må si opp folk for å få råd til å betale ansatte mer i lønn. 

Hvorfor vil LO at lønnsveksten skal være på 2,8 prosent i år?

2,8 prosent angir forventet prisvekst i Norge i 2020. LO ville altså at lønningene skal stige like mye som prisene – et såkalt nulloppgjør. Argumentet til LO er at en lønnsvekst under 2,8 prosent betyr reallønnsnedgang. Altså at folk får lavere kjøpekraft i år enn de har hatt ifjor.

Hva er et nulloppgjør?

I et nulloppgjør stiger lønnen like mye som prisene. Da får man verken mer eller mindre penger å rutte med i året som kommer. Hvis lønnsveksten er høyere enn prisveksten, blir varer og tjenester billigere i forhold til lønnen. Da øker kjøpekraften din. Hvis lønnsveksten blir lavere enn prisveksten, blir varer og tjenester dyrere i forhold til lønnen. Da blir kjøpekraften din svakere.

Hva er greia med lavtlønnstillegget?

LO mener at de som jobber i yrker med lav lønn har vært ekstra hardt rammet av koronakrisen. Mange av de som er permittert eller har mistet jobben, har lav lønn. Derfor mener de at alle som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (rundt 500.000 kr), må få et eget tillegg.

 

Men NHO er uenig. De vil ikke ha noe lavtlønnstillegg i det hele tatt. Eventuelt må det omfatte færre enn det gjør i dag. Argumentet til NHO er at mange bransjer med lavtlønnede ansatte sliter hardt i koronapandemien. Bedriftene i de bransjene vil ikke ha råd til å betale lønnstillegg - da kan det hende de må si opp folk, sier NHO. 

Hva er frontfagmodellen?

I 1966 ble det bestemt at lønnsveksten ikke kan være større enn det norske bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utlandet tåler. Derfor mener man at disse næringene bør forhandle om lønn først, og legge rammene for lønnsveksten i andre næringer.

 

Tanken er at dersom andre næringer forhandler om lønn først, og lønnen øker mer enn de konkurranseutsatte næringene tåler, legger det press på forhandlingene i de såkalte frontfagene. Frontfaget har tradisjonelt bestått av industribedrifter som handler med utlandet.

 

I årets lønnsoppgjør var organisasjonene LO, YS og NHO først ut. LO og YS vil ta ut streikende i transportnæringen, bygg og anlegg, mat- og drikkeproduksjon, og enkelte industribedrifter, dersom det ikke blir enighet. 

Hva er den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret?

Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret regner ut de totale kostnadene for den nye tariffavtalen som har blitt fremforhandlet. I tillegg til lønnstillegg, kan det innebære kostnaden av ekstra feriedager, og annet som innebærer en kostnad for arbeidsgiver. 

Hva er lønnsoverheng?

Lønnsoverhenget er en beregning som beskriver hvor mye høyere lønnen din mot slutten av året er enn hva lønnen din var i gjennomsnitt hele året. Hvis du for eksempel tjente 111 kroner i timen gjennomsnitt i 2020, men 115 kroner i timen i desember, får du et lønnsoverheng på 3,6 prosent.

 

Grunnen til at man regner ut dette, er for å finne ut av hva lønnsveksten vil bli fra et år til det neste. Lønnsoverhenget brukes når man skal bestemme den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. 

Strid om 0,6 prosentpoeng

På forhånd hadde begge partene klare krav. NHO ville ikke ha en økonomisk ramme for lønnsoppgjøret på over 2,2 prosent.

Tallet viser forventet lønnsvekst i landene som Norge handler med. NHOs argument er at en lønnsvekst høyere enn 2,2 prosent, altså høyere enn Norges handelspartnere, vil ramme de norske bedriftene som handler med utlandet.

LO ville ha en lønnsvekst på 2,8 prosent. Det angir forventet prisvekst i Norge i 2020. LO ville altså at lønningene skal stige like mye som prisene – et såkalt nulloppgjør.

– Veldig krevende tid

Meklingsfristen gikk ut ved midnatt natt til søndag. Dersom partene ikke hadde blitt enige kunne 31.500 arbeidstakere blitt tatt ut i streik i dag.

Fordi meklingen fortsatt pågikk klokka 06, møtte de ansatte på jobb som planlagt.

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn. Koronapandemien gjør forhandlingene ekstra utfordrende også i år. Partene har forhandlet digitalt, og de ulike delegasjonene har sittet adskilt hver for seg på Hotel Opera i Oslo sentrum. De har ikke fått forlate sine soner eller gå fritt rundt på hotellet.

– Vi er i en pandemi, en veldig krevende tid. Det gjør denne meklingen ekstra vanskelig. Partene har vist stor ansvarlighet ved å finne en løsning, sier riksmegler Ruland.

NHO foreslo en lønnsøkning på 2,2 prosent for å sikre konkurransedyktighet opp mot utenlandske aktører.

Det vil reelt sett være en nedgang i kjøpekraften for norske arbeidere ettersom prisveksten er anslått til 2,8 prosent i år. Derfor krever LO en lønnsøkning på minst 2,8 prosent.

Meklingsstart

LO-leder Peggy Hessen Følsvik (midten), riksmegler Mats Wilhelm Ruland (t.h) og NHO-sjef Ole Erik Almlid under pressekonferanse på Hotel Opera i Bjørvika i forbindelse med meklingsstart.

Foto: Berit Roald / NTB

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger