Håper å få 500.000 kroner gjennom crowdfunding

– Håpet har vært å samle inn 500.000 kroner, sier Elisabeth Tjelle.

I en svart sofa i stua på Heimdal utenfor Trondheim, sjenker Elisabeth i kaffe. Hun er syk, har multippel sklerose og tror stamcellebehandling i utlandet vil hjelpe. Slik behandling får hun ikke i Norge.

Men det koster penger, mye penger - og derfor bruker hun nettsiden bidra.no, en internettside hvor folk kan samle inn penger gjennom crowdfunding, folkefinansiering.

– Jeg er veldig rørt over hvordan fremmede, totalt ukjente vil hjelpe noen de ikke kjenner, sier Elisabeth.

Fram til nå har fremmede og kjente donert bort 175 000 kroner. Det gjør de ved å betale med kredittkort på nettsiden.

Har samlet inn 1,3 millioner

– Så lenge du holder deg innenfor norsk lov og ikke krenker andre mennesker og er innenfor våre retningslinjer, kan du få prosjektet ditt på bidra.no, sier leder Jan Olav Ryfetten.

De startet i september i fjor og har siden publisert 190 prosjekter. Samtidig har de avvist 174 prosjekter som ikke blir publisert på nettsiden. Fram til nå har de samlet inn 1,3 millioner kroner.

– Vi skiller mellom giverglede og skaperglede, sier Ryfetten og forklarer forskjellen mellom donasjoner til gode gjerninger og kommersielle prosjekter.

– Det kan være at du har lyst til å starte en egen bedrift og trenger 40.000 kroner i startkapital og ikke får penger i banken, sier Ryfetten. Eller kanskje barnet ditt er syk og du trenger penger til behandling.

1,1 milliarder kroner ble samlet inn i Norden i fjor i følge Nordic crowdfunding alliance. Hvor mye som er samlet inn bare i Norge er usikkert.

– Dette er mer vanlig innsamlingsmetode i andre land, sier Ryfetten. I Norge er det forsatt lite, men det vokser. Det finnes 3 - 4 norske nettsteder.

Les: - Crowdfunding kan åpne for svindel sier BI-forsker.

Avslått guttetur til Hellas

Ryfetten sier at de har strenge kvalitetsrutiner for å sjekke at prosjektene holder mål. Han sier at kvalitetsikringsrutinene er utviklet av DNB, Tellier og PwC og bidra.no i fellesskap. Han forklarer at de sjekker at det er en juridisk person og at du har et nettverk som gjør at prosjektet er gjennomførbart.

– Vi har avslått folk som vil samle inn penger til guttetur til Hellas eller russebuss sier Ryfetten. Rene private ting kommer ikke med.

Ikke tigging

– Uten denne muligheten hadde jeg ikke hatt sjangs til å finansiere denne behandlingen, sier Elisabeth. Hun er ufør og alenemor.

– Det er ikke så veldig bra betalt i utgangspunktet, sier hun tørt.

– Jeg er helt avhengig av andre som kan hjelpe meg, sier hun.

Andre kan oppfatte at dette er en form for tigging, hva tenker du om det?

– Den tanken har slått meg, sier hun. Men dette er den eneste mulighetne jeg har til å få finansiert dette. Så jeg forstår at andre kan se på dette som tigging.