– Det er for dårlig, og viser med all tydelighet at disse pengene skulle vært øremerket til helsesøstre, sier leder i Norsk sykepleierforbund, Eli Gunhild By.
I fjor høst ble det kjent at regjeringen bevilget 180 millioner friske kroner til kommunene slik at de kunne ruste opp tilbudet ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten.
«Dette tilsvarer en økning på omlag 300 årsverk», skrev Helsedepartementet i en pressemelding da statsbudsjettet for 2014 ble lagt fram.
Mange kommuner mangler helsesøstre
Bakgrunnen for ekstrabevilgningen var blant annet en tidligere undersøkelse som viste at sju av ti helsesøstre ikke har tid til å jobbe forebyggende.
Kun tre av ti svarte at de hadde tid til å utføre alle lovpålagte oppgaver.
I 2010 slo Helsedirektoratets «Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten» fast at det er behov for 860 flere helsesøsterårsverk ute i kommunene.
Tidsskriftet Sykepleien, som utgis av Norsk sykepleierforbund, har nå kartlagt hvor mange flere helsesøstre det blir rundt om i kommunene som følge av de ekstra pengene.
356 av 428 kommuner har svart på om de har budsjettert for flere helsesøstre i år enn i fjor. Til sammen har kommunene som har deltatt fått 160 millioner statlige kroner for å styrke skolehelsetjenesten.
Flertallet av helsesøstre merker ingen økning
I alt budsjetterer de 356 kommunene med en økning på totalt 108 helsesøsterårsverk. Ni av kommunene svarer at de har satt av 29 årsverk i tjenesten, men at det fortsatt er uklart om det skal ansettes flere helsesøstre eller andre yrkesgrupper.
«I beste fall vil det da komme rundt 135 nye helsesøsterårsverk ut av drøye 160 millioner bevilgede kroner til skolehelse- og helsestasjonstjenesten», skriver Sykepleien.
Dersom man går ut fra at ett helsesøsterårsverk koster 550.000 kroner, har kommunene brukt 75 millioner kroner på å øke antallet helsesøstre. Det betyr at under halvparten av pengene har gått til dette formålet.
Tidsskriftet Sykepleien har også spurt 1584 helsesøstre rundt om i landet om de har opplevd en økning i antall stillinger etter pengene fra staten kom.
Av de 391 som svarte, oppga 206 at det ikke har vært en styrking av verken skolehelsetjenesten eller helsestasjonene der de jobber.
72 prosent tror dårlig økonomi har ført til at kommunen heller har brukt pengene på noe annet.
Vurderer øremerking
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Lisbeth Normann, sier til NRK at regjeringen vil følge nøye med for å sikre at kommunene gjør en innsats for skolehelsetjenesten og helsestasjonene i årene framover.
ØREMERKING: Lisbeth Normann, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, sier regjeringen ikke er fremmed for å øremerke midler til helsesøstre.
Foto: BJORN H STUEDAL www.stuedal.no / BJORN H STUEDAL www.stuedal.no– For det første synes jeg det er positivt at det faktisk har kommet over hundre nye årsverk for helsesøstre i kommunene, sier hun.
– Hva med de kommunene som sier at de ikke har råd?
– Det er viktig å tenke at dette bør man bruke penger på, sier Normann og viser til at helsesøstre har en viktig forebyggende rolle både ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten.
– Jeg vil oppfordre kommunene til å bruke pengene på det de var tenkt å skulle brukes på, sier hun.
– Men når denne undersøkelsen viser at knapt halvparten går til å få flere helsesøstre, viser det at midlene må øremerkes?
– Vi er ikke fremmed for å øremerke, men det er samtidig viktig at kommunene har en frihet innenfor sine budsjetter. Vi vil i hvert fall følge veldig nøye med på at barn og unge får det helsetilbudet de har krav på.
