LAR-pasient til sak mot staten

Stridens kjerne er at Bentsen ikke har avlagt urinprøve under tilsyn på over to år. Det krever spesialisthelsetjenesten LAR Vestfold.

Hver eneste dag de siste fem åra har hun måttet være hjemme å drikke metadon under tilsyn av hjemmesykepleien. Også under korona pandemien. Medisinen må hun ha for å overleve. Alternativet er selvmedisinering med illegale, narkotiske stoffer.

Om hun ikke tar urinprøve under tilsyn har LAR bestemt at hun skal trappes ned på metadon.

– Det LAR driver med kan ikke være lovlig. De vingeklipper meg. Jeg mener det er frihetsberøvelse. Det kan sammenlignes med kjemisk lenkesoning uten noen løslatelsesdato, sier Gunn Linda Bentsen. Hun er redd for livet sitt. – Jeg er redd for å miste alt jeg har bygd opp gjennom 20 år.

Det er 20 år siden 53-åringen starta i LAR – legemiddelassistert rehabilitering. I dag har hun fått besøk i Tønsberg av både advokat og lege fra Oslo. De diskuterer hva som skjer med saken hennes videre.

Hun er, ifølge advokatfullmektigen, den første som prøver LAR behandling for en norsk domstol.

Advokatfullmektig Synne Bernhardt mener at Bentsen risikerer å bli tvangsutmeldt av LAR ordningen.

– LAR har fått Statsforvalterens godkjentstempel på dette, og i verste fall kan Gunn Linda miste livet, sier Bernhardt i advokatfirmaet Meling AS.

– Til tross for at hjemmesykepleien bekrefter at hun har vært stabil i fem år, skriver advokatfullmektigen i begjæring om midlertidig forføyning til Oslo tingrett.

I forrige uke forkastet Oslo tingrett begjæringen, fordi retten mente Bentsen ikke hadde «underliggende rettigheter». Kjennelsen ble anket umiddelbart.

– Vi frykter for at hennes liv vil gå tapt, hvis de tvangsutmelder henne fra LAR. Hun har naturligvis rettigheter i å være pasient og menneske, sier advokatfullmektig Bernhardt.

LAR Vestfold tilbakeviser at de vil avslutte Gunn Linda Bentsens behandling.

– Det er snakk om å redusere dosen hennes. Det er sterke vanedannende medisiner hun går på, og vi følger LAR forskriften og nasjonale retningslinjer. Vi forsøker å redusere kontrolltiltakene så mye som mulig, men noen objektive mål må vi ha, sier Katarina Krokeborg, sjef ved avdeling for rus og avhengighet ved sykehuset i Vestfold.

«Ekstra vill sak»

Hvorfor kan ikke Gunn Linda Bentsen avlegge urinprøver, som LAR krever?

– Hun har altså avlagt urinprøver i 15 år og til slutt får man hesistanse, man greier ikke å avlegge urinprøver under oppsyn. Man må være så tissetrengt at man nærmest må krabbe inn på toalettet for å klare å tisse, mens det står folk og ser på. Det er ydmykende, og 15 år burde holde, sier lege Sverre Eika. Han har fulgt Bentsen tett i mange år. De de siste 12 åra har legen jobba med de tyngste rusmisbrukerne på gata og de skjulte brukerne både i og utenfor LAR.

Han kaller Gunn Linda Bentsens sak helt vill. – Ekstra vill faktisk. For ADHD pasienter henter amfetamin hver tredje måned og trenger ikke å avlegge urinprøver. Det er 1,2 millioner nordmenn som får sterke vanedannende medisiner fra legen uten at de må testes. Mens Gunn Linda ikke en gang får administrere LAR medisinen sjøl i et par dager for å dra på besøk til sin mor, sier Eika.

«Kontrollprøver kan leveres på flere måter»

Hvorfor kan ikke Bentsen administrere LAR medisinen selv når hjemmesykepleien bekrefter at hun er stabil?

– Det er slik at hjemmesykepleien er viktig for oss. Men hjemmesykepleiens observasjoner alene gir oss ikke det nødvendige helhetsbildet, svarer avdelingssjef Katarina Krokeborg i LAR Vestfold.

Hun sier at behov for kontroll blant annet påvirkes av dosering av aktuelt legemiddel.

– LAR strekker seg langt for å imøtekomme pasientenes behov og legger vekt på å holde kontrolltiltakene på et lavest mulig nivå, mener Krokeborg.

– Kontrollprøver kan også leveres på alternative måter som blodprøver, spyttprøver eller hårprøve to ganger pr. år, sier avdelingssjefen.

Gunn Linda Bentsens advokat mener imidlertid at klienten har vært utsatt for urettmessig frihetsberøvelse i fem år.

– Hun har bare måttet oppholde seg i sin egen leilighet og har et tvangsregime med observasjon av hjemmesykepleien når hun tar sin LAR medisin daglig. LAR prøver å tvinge henne til å ta urinprøver. Noe som ikke er forholdsmessig og nødvendig, fordi hun er fullt ut rehabilitert, sier advokatfullmektig Synne Bernhardt.

Hun mener at det ikke er noe forskningsmessig bevis for at urinprøver gir sikrere resultat, enn en samtale med pasienten.

– Noe hjemmesykepleien har gjort daglig i fem år. Tvert imot. LAR Vestfold sin agering oser av mistillit, ikke bare til pasienten, som er vant til å bli mistenkeliggjort, men også til hjemmesykepleien. Dette er helt uholdbart, avslutter Synne Bernhardt.

Gunn Linda Bentsen venter nå på at anken skal bli behandlet og håper at hun skal vinne.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) ønsker ikke å kommentere søksmålet.