Det er det internasjonale advokatfirmaet Hausfeld som har sendt brevet på vegne av 14 unge klimaaktivister.
Greta Thunberg er den mest kjente av de 14 på listen, som også inneholder navn fra store områder av verden. Ungdommer fra Frankrike, Tyskland, USA, Argentina og Marshalløyene er blant underskriverne.
Firmaet skriver i forbindelse med at Stortinget torsdag skal holde en høring om regjeringens forslag om å flytte grensen for oljevirksomhet i Barentshavet til der det i gjennomsnitt finnes havis 15 prosent av dagene i april.
– Strider mot FNs barnekonvensjon
Barna bak brevet sendte i september i fjor en klage til FNs komite for barns rettigheter der de anklaget Argentina, Brasil, Tyskland og Tyrkia for å forlenge klimakrisen ved å gå inn for å øke bruken av fossilt brennstoff.
I brevet blir det vist til at ved å undertegne Barnekonvensjonen, har landene forpliktet seg til å beskytte barn fra direkte, nært forestående og forutsigbare trusler mot deres helse og velvære.
Barna mener at dette inkluderer klimaendringer og at den samme logikken bør gjelde for Norges planer om å utvinne mer olje og gass.
Iskanten er området der isen som flyter på havet i Arktis, tar slutt. Her møter den åpent hav
Da vår journalist besøkte iskanten i august, fant hun ingen tydelig iskant. Isen var spredt utover.
Om sommeren er iskanten langt mot nord. Om vinteren strekker den seg langt mot sør.
Hvis det blåser mye, kan isen flytte seg 20 mil på en uke
Fordi isen hele tiden beveger seg, er den umulig å plassere på et kart. Likevel prøver politikerne å gjøre nettopp det.
Grunnen er denne rapporten. Den skal oppdateres nå, og da må iskanten tegnes inn.
Firmaet viser til at det er i tråd med Norges forpliktelser i henhold til FNs barnekonvensjon.
I brevet pekes det på forskning fra Oil Change International som viser at allerede eksisterende produksjonssteder for olje, gass og kull inneholder nok fossile brennstoffer til å ta verden godt over målet på 1,5 graders global oppvarming.
– Alle barn som lever i dag vil stå overfor økt risiko for død og sykdom i en verden som er grunnleggende endret på grunn av disse ødeleggende utslippene. Norge bør ikke, må ikke, bidra til å øke disse tapene av liv, skrives det i brevet.
Iskantsonen ved Svalbard. Foto: Margret Helland / Jan Benkholt / NRK
Oljenæringen er fornøyd
I høringen på Stortinget torsdag, som ble holdt digitalt på grunn av koronakrisen, fikk regjeringen også kritikk av norske miljøorganisasjoner.
– Alle de miljøfaglige etatene anbefaler å sette grensen lenger sør enn det regjeringen nå har gjort, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg, ifølge NTB.
Leder Frode Pleym i Greenpeace Norge understreket at det ikke er opp til politikerne, men forskerne å avgjøre et slikt spørsmål.
Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er imidlertid fornøyd, selv om iskanten på noen steder er trukket lenger sør.
– Den foreslåtte endringen fra 30 til 15 prosent isfrekvens som grense for SVO iskantsonen, vil likevel i praksis etter vårt syn gi grunnlag for en videreføring av en forsvarlig næringsvirksomhet i de åpne områdene, sier Toril Inga Røe Utvik fra Equinor på vegne av organisasjonen.
SVO er en forkortelse for et særlig verdifullt og sårbart område.
Krever svar fra regjeringen
Thunberg og de andre klimaaktivistene ber i brevet om at Norge inkluderer kunnskapsrike barneaktivister i enhver beslutning som blir tatt i spørsmålet om hvilken aktivitet som skal tillates i områdene ved iskanten.
I brevet vises det også til den pågående koronapandemien og hvordan den har vist hvor nødvendig det er at myndighetene gjør så mye som mulig for å beskytte borgernes liv og helse.
Å handle som svar på slike kriser er ikke frivillig, det er påbudt. Dette er grunnleggende kunnskap fra pandemien som gjelder med enda større kraft i klimakrisen, står det i brevet.
Dette er det andre brevet som barna sender til den norske regjeringen. I desember i fjor ba barna om at Norge og Canada tok internasjonalt lederskap i klimasaken ved å stoppe støtten til egen produksjon av olje og gass. Rotevatn svarte på brevet 14. februar i år.
I en tidligere versjon av artikkelen skrev NRK at Norge ikke svarte på det første brevet. Det stemmer ikke. Opplysningen er rettet etter publisering.
– Ingen av de andre landa i Arktis har satt ei slik grense
I tillegg til Erna Solberg, er brevet også adressert til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
– Dette brevet gir inntrykk av at forvaltningsplanen jeg har sendt til Stortinget vil åpne større arealer i Arktis for petroleumsutvinning. Realiteten er den motsatte. Det nye regjeringa har gjort når det gjelder iskanten, er å sette en klar og tydelig grense for petroleumsvirksomhet i nord. Dette er det tydligste en norsk regjering har vært i dette spørsmålet, og vi skjermer en større del av den sårbare iskantsona enn noen gang, sier Rotevatn til NRK.
Iskantsonen, overgangen mellom fast is og åpent hav.
Foto: Margret Helland / NRKHan fortsetter:
– Så langt jeg er kjent med er det ingen av de andre landene i Arktis som har satt en slik grense for petroleumsvirksomhet.
Tidligere i mai har Rotevatn forsvart regjeringens forslag om grensen for iskanten med det ligger lenger sør enn grenser fra 2011 og 2015. Etter en samlet vurdering valgte regjeringen å sette grensen ved 15 prosent isfrekvens.
– Isen trekker seg nordover, samtidig flytter vi grensa for petroleumsutvinning sørover. Det er ikke vanskelig å forstå at miljøbevegelsen gjerne ville ha flyttet den grensa enda lenger mot sør. Det ligger i rollen deres. Men jeg håper de likevel kan anerkjenne dette som et viktig steg i riktig retning for miljøet, avslutter han.
- Les også:
