Besteforeldre klager klimadom inn for menneskerettighetsdomstol

Det var stor skuffelse hos miljøorganisasjonene da de tapte klimasøksmålet i Høyesterett like før jul. Retten var ikke enig i at hverken norske eller internasjonale rettigheter kan brukes til å stanse oljelisenser i Barentshavet.

Siden har Greenpeace og Natur og Ungdom, sammen med partshjelperne Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet vurdert om de skal slå seg til ro med dommen eller ikke.

I dag ble det klart at besteforeldrene blir de første til å ta opp stridsøksa igjen.

– Høyesterett behandlet forholdet til menneskerettighetskonvensjonen nesten summarisk. Retten avviste at det fantes noe relevant internasjonalt rettsgrunnlag for å kjenne oljelisensene i Barentshavet ugyldige.

Det sier Steinar Winther Christensen som selv er jurist og som leder Besteforeldrenes klimaaksjon. De har mer tro på Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) enn på norsk Høyesterett.

– Vi tror at EMD er mer fristilt norsk olje- og gasspolitikk enn Høyesterett. Nå ønsker vi særlig å prøve ut forholdet til artikkel 2 og 8 i menneskerettighetskonvensjonen.

Artiklene handler om retten til liv og retten til respekt for privatliv og familieliv. Miljøorganisasjonene mener disse rettighetene er truet av klimaendringer som skyldes norsk petroleumspolitikk.

• Her kan du lese klagen: Besteforeldrenes klimaaksjon sin klage til EMD

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted sier til NRK at han tar klagen til etterretning, og avventer om EMD slipper saken inn til behandling.

Vil dele sak med portugisiske ungdommer

Like før jul sa domstolen i Strasbourg ja til et annet klimasøksmål. Og det helt uten at saken hadde vært behandlet i nasjonale domstoler.

Seks portugisiske ungdommer mener 33 europeiske land truer deres fremtid, fordi de ikke gjør nok for å hindre klimakrisen. Blant landene er Norge.

Besteforeldrenes klimaaksjon håper de to sakene kan bli slått sammen.

– Det vi og de portugisiske ungdommene hevder er veldig likt. Det gjelder brudd på de samme artiklene.

Men jurister NRK har snakket med tror det er lite sannsynlig at de to sakene slås sammen.

Høy terskel hos EMD

Terskelen for å få en klage behandlet av EMD er svært høy. Domstolen avviser over 95 prosent av alle klager. Den stiller dessuten krav til at klageren er direkte eller indirekte berørt av rettighetsbruddet.

Jenny Sandvig, fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter, vil ikke kommentere denne saken konkret nå. Generelt sier hun at rettsutviklingen på klimafeltet går raskt.

– EMD tok i dag sin andre klimasak til behandling. Det er en klage fra en gruppe eldre sveitsiske kvinner, som frykter livstruende hetebølger. I likhet med den portugisiske saken, vil også den sveitsiske klagen bli hastebehandlet. Dette bærer bud om at EMD anser disse spørsmålene som presserende.

Utviklingen i Europa er del av en større trend. Minst 41 klimasøksmål handler om menneskerettigheter. Og stadig flere domstoler erkjenner at klimakrisen utgjør en eksistensiell trussel, og at stater har et ansvar for å redusere utslippene.

En dom fra kanadisk høyesterett torsdag er ett eksempel. Retten dømte i favør av en nasjonal karbonskatt.

Vurderer fortsatt å klage

Greenpeace og Natur og Ungdom synes det er flott at Besteforeldrenes klimaaksjon har klaget saken inn til EMD.

– Men hvorfor er det ikke dere som gjøre dette?

– Vi vurderer det fortsatt. Grunnen til at det tar tid er fordi dette er en veldig stor avgjørelse. Vi nærmer oss et stortingsvalg som er det viktigste valget for klimaet i Norge noensinne. Og vi må finne ut om vi klarer å fokusere tungt på det, samtidig som vi eventuelt vil sende inn et søksmål til EMD, sier Frode Pleym i Greenpeace.

– Må ses i sammenheng med klimameldingen

I går ble det klart at Stortinget ikke fikk til noe bredt forlik om en plan for hvordan Norge skal nå sine klimamål innen 2030.

Besteforeldrene håper søksmålet kan legge mer press på politikerne.

– Jeg konstaterer at populistisk partipolitikk inn mot stortingsvalget til høsten har fått gå foran klimakrisen. Noen er nødt til å ta et ansvar for barn og unges framtid. Vi er jo til bare for barnas skyld. Vi er jo på vei ut av tiden, og har vel i snitt bare ti år igjen. Derfor vil vi gjøre vårt for å rette litt opp på det vi har bidratt til av klimagassutslipp, sier Christensen.

• Klimarettssak mot staten – Siste nytt – NRK