Mener klimadommen viser hvor vanskelig det er å prøve miljøsaker i Norge

Flere jurister mener det er for dyrt og avskrekkende å klage inn miljøsaker i Norge. Våre naboland har til sammenligning miljødomstoler og en egen miljønemnd.

Miljøorganisasjoner tapte i klimasøksmålet mot staten i Høyesterett

TÅREVÅTT TAP: Både leder i Natur og Ungdom Therese Hugstmyr Woie (t.v.) og leder i Greenpeace Norge Frode Pleym (t.h.) hadde tårer i øynene da de møtte pressen etter at klimadommen falt i desember.

Foto: Berit Roald / NTB

– Hadde vi fått et eget system for å behandle miljøsaker ville, det vært en mulighet for staten å vise at dette er et felt som blir tatt på alvor, og at folk blir hørt, sier Marius Nordby.

Han er jurist spesialisert i miljørett og fagutvalgsleder for Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) i Norge, og spør hvorfor det som regel koster skjorten å prøve miljøsaker for rettsvesenet.

Marius Nordby, jurist og forlagssjef i Fagbokforlaget

RUINERER: Jurist Marius Nordby viser til at det i gjennomsnitt koster 100.000 kroner å ta en sak til retten i Norge.

Foto: Privat

I dag finnes det ikke et spesialisert og billig prøveorgan for å klage noen inn for en miljøsak i Norge. Til sammenligning kan saker om arbeids­forhold klages inn til Tvisteløsnings­nemnda.

Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd. Begge ordningene er uavhengige og nesten gratis.

– Her kommer Norge rett og slett dårlig ut. Det er merkelig at vi ikke har tilsvarende ordning, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) Hans Petter Graver.

Mener klimasøksmålet viser problemet

Like før jul tapte miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mot staten da dommen i det historiske klimasøksmålet falt i Høyesterett.

Totalt brukte miljøorganisasjonene 6,5 millioner på advokat­kostnader. I tillegg fikk de 2,5 millioner kroner gjennom kronerulling, og 250.000 kroner gjennom støttebeløp, som bidro til å redusere kostnadene.

Frode Pleym, leiar i Greenpeace Norge

DEMOKRATISK PROBLEM: – Det er et demokratisk problem at staten har ubegrenset med ressurser, mens for folk flest vil en slik sak være uoverkommelig, sier leder i Greenpeace Norge Frode Pleym.

Foto: Nuno Duarte / NRK

– Terskelen for å tørre å ta staten til retten har vært høy, selv for oss som store miljøorganisasjoner, fordi det er så dyrt, sier leder Frode Pleym.

– Hadde det ikke vært for kronerullingen, tror jeg at vi i verste fall ikke hadde hatt et søksmål, fortsetter han.

Nordby mener dette er et godt eksempel på hvor vanskelig det er å prøve en miljøsak her til lands.

– Til og med store miljøorganisasjoner er avhengige av tung støtte for å kunne gå til domstolene. Det blir da nærmest umulig for vanlige mennesker å gjøre det samme, sier han.

Miljøorganisasjoner tapte i klimasøksmålet mot staten i Høyesterett

GODT BILDE: Både Nordby og jusprofessor Hans Petter Graver mener miljøorganisasjonenes tap i Høyesterett er et godt bilde på at ikke hvem som helst kan prøve miljøsaker i Norge.

Foto: Berit Roald / NTB

Ingen alternativer

Miljøavtalen Århuskonvensjonen, som 46 land har undertegnet, skal blant annet sikre at befolkningen kan prøve miljøsaker uten at det blir «uoverkommelig dyrt».

I en fersk rapport, mener ICJ at ingen av Norges alternativer for å prøve en miljøsak oppfyller kravene i konvensjonen.

UiO-professor Graver er enig i at klimasøksmålet gir et godt bilde på hvor vanskelig det er å føre en miljøsak i Norge.

Jussprofessor Hans Petter Graver

MERKELIG: UiO-professor Hans Petter Graver synes det er merkelig at Norge ikke har et system for å prøve miljøsaker, som nabolandene våre har.

Foto: NRK

– Det er ikke en mulighet som ligger åpen for de fleste, sier han, og legger til at det har vært sterk motstand her til lands mot å få særegne domstoler eller tvisteløsningsordninger.

– Men samtidig har vi fått det på så mange områder. Det er veldig merkelig at vi ikke har det på miljøsaker, sier han.

Professor i rettsvitenskap ved UiO, Eivind Smith, mener mulighetene for å prøve miljøsaker må forbedres, men at en egen domstol ikke nødvendigvis er veien å gå.

Eivind Smith

UINTELLIGENT: Jusprofessor Eivind Smith mener Norge klart kunne fått på plass mer intelligente systemer for å behandle miljøsaker.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

– Klima og miljø aktualiserer mange typer spørsmål, alt fra oljeboring i Barentshavet til skader på privat eiendom. Det er derfor mange organer som skal kontrolleres, og det er vanskelig å tenke seg at alle slike saker kan behandles i én særdomstol, sier han.

Rotevatn vil ikke ha eget organ

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) fnyser litt av en ordning der Norge får et eget prøvingsorgan for miljøsaker.

– Jeg mener domstolene våre er godt egnet til å håndtere miljøsaker. Nemnder løser en konkret sak, men det skaper ikke presedens, som det gjør i domstolene, sier han.

Han er uenig i at Norge har brutt Århuskonvensjonen.

Sveinung Rotevatn innstill som 1. nestleder av Venstres valgkomite.

FUNGERER FINT: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn mener norske domstoler fungerer bra for å prøve miljøsaker.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

– Det er innenfor at det koster penger. På et tidspunkt vil man passere en terskel der det blir for dyrt og vanskelig, men vi mener ikke at vi er der i dag, sier han.

Men statsråden er villig til å diskutere prislappen for å gå til domstolene.

– Jeg forstår at folk generelt vegrer seg for å gå til retten fordi det er dyrt. Domstol­kommisjonen har pekt på å sette ned et utvalg om skal jobbe med dette, men når det blir er usikkert, sier Rotevatn.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger