NRK Meny
Normal

Givergleden etter 22. juli daler

To måneder etter terrorangrepet på Norge, er ikke givergleden i det norske folk like stor som før.

Somalia

Familier fra sørlige Somalia venter på matrasjoner. Somalia er verst rammet av en alvorlig sultkatastrofe. FN sier krisa vil spre seg i tida som kommer.

Foto: ABDURASHID ABIKAR / Afp

I kjølvannet av grusomhetene som skjedde 22. juli appellerte statsminister Jens Stoltenberg og Kongen til folket om mer humanitet og demokrati.

De humanitære organisasjonene merket en enorm oppsving i økonomiske bidrag fra det norske folk til utlandet.

– Interessen har dabbet av

– Krisa i Øst-Afrika fortsetter, men interessen har dabbet av, bekrefter Kaja Haldorsen, som er medierådgiver i Flyktninghjelpen overfor NRK.no.

Selv om mange av de humanitære organisasjonene sier engasjementet for tørkekatastrofen på Afrikas horn lever, så er pengestrømmen blitt vesentlig mindre.

– Rett etter 22. juli opplevde vi en fenomenal giverglede, og fikk inn flere hundretusen hver dag. Nå kommer det inn 15-25.000 kroner, sier hun.

– Bidragene gikk definitivt ned

Lisa Sivertsen

Lisa Sivertsen i Care tror mediaoppmerksomhet er avgjørende for å holde engasjementet for verdenskrisene gående.

Foto: Pressefoto/Care

– Bidragene har definitivt gått ned, sier kommunikasjonssjef Lise Sivertsen i Care.

– 22. juli hadde en umiddelbar effekt, men for å opprettholde en så stor giverglede, så trenger vi de sterke historiene og bildene i media, sier hun.

Også Kirkens Nødhjelp har merket nedgangen i kroner og øre.

– Bidragene har flatet ut, bekrefter Sindre Tollefsen, medieleder i Kirkens Nødhjelp.

Mot strømmen

Røde Kors fikk inn tre millioner kroner til kriseområdene i Øst-Afrika i løpet av de fem første dagene etter terrorangrepet. Kampanjen som startet 15. juli hadde frem til da gått trått.

I motsetning til mange av de andre humanitære organisasjonene har imidlertid den enorme pengstrømmen inn til Røde Kors fortsatt. Organisasjonen har et stort hjelpeapparat som bidrar til å holde kronerullinga gående.

(Saken fortsetter under bildet)

Flyktninger

De humanitære organisasjonene fikk en enorm oppsving i økonomiske bidrag fra det norske folk til utlandet, og spesielt til sultkatastrofen på Afrikas horn, etter 22. juli.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

– Det er fortsatt en kraftig giverglede til Afrikas horn, sier Jon Martin Larsen, mediesjef i Røde Kors.

Han sier de nå nærmer seg 35 millioner kroner som er innsamlet til tørkekatastrofen, og at beløpene fortsetter å komme inn jevnt og trutt både fra privatpersoner og bedrifter.

Så ble det stille på blodfronten

Også Oslo universitetssykehus opplevde en historisk stor pågang av giverglede i form av blodgivere etter terroren 22. juli.

Kort tid etter at bomba gikk av i Regjeringskvartalet var det lang kø utenfor Blodbanken. Tusenvis tok kontakt på telefon og over 250 blodgivere ga blod det første døgnet. Langt flere meldte seg i dagene etter terroren enn de som kunne tas i mot.

– I min lange karriere kan jeg ikke huske slik pågang, sier fagleder Vibeke Svenningsen ved Blodbanken i Oslo på deres nettsider.

– Folk kom fra fjern og nær. Det var veldig imponerende og bra, sier hun til NRK.no.

(Saken fortsetter under bildet)

Fagansvarlig for seksjon for blodgiving ved Ullevål Universitetssykehus, Vibeke Svenningsen

Fagansvarlig i Blodbanken ved Oslo universitetssykehus er bekymret for at de nye blodgiverne som meldte seg etter terrorangrepet ikke kommer tilbake.

Foto: Kristin Granbo / NRK

I løpet av 22. og 23. juli registrerte over 450 nye blodgivere seg via Blodbanken i Oslos nettsider. Telefonen stod ikke stille ett sekund - over tusenvis ringte inn i håp om å kunne bidra.

Men så ble det stille.

– Det bekymrer oss

Nå lurer Blodbanken på hvor alle de nye blodgiverne har tatt veien.

I juli meldte det seg 1402 nye givere, men rundt 500 av disse har i ettertid ikke svart når Blodbanken har forsøkt å få kontakt med dem.

– Det bekymrer oss litt, for vi trenger alle sammen, sier Svenningsen til NRK.no.

Svenningsen vet ikke årsaken til at så mange har trukket seg i ettertid, men innser at de store, dramatiske hendelsene snakker for seg selv.

– Da skjønner folk umiddelbart selv at det er et behov, men det er de vanlige sykdommene og tilstandene som krever mest blod, sier hun.

– Det er fortsatt et veldig stort behov for nye givere i Oslo, så vi håper at de og andre ringer oss opp igjen, sier hun.



Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger