NRK Meny
Normal

Norge gir asyl til 21 afghanske tolker som jobbet for Forsvaret

Justisdepartementet gir asyl til 21 afghanske tolker som jobbet for norske styrker i Afghanistan. Taliban skal ha truet med å halshugge tolkene.

Norske soldater i Afghanistan

En norsk soldat fra OMLT (Operational Mentoring and Liaison Team) Kandak i samtale med en offiser i den afghanske Hæren via tolk.

Foto: FORSVARET

Pål K. Lønseth, statssekretær i Justisdepartementet.

Pål K. Lønseth er statssekretær i Justisdepartementet.

Foto: Justisdepartementet

– Etter grundige vurderinger har departementet kommet til at 21 av søkerne oppfyller vilkårene som flyktning. Totalt søkte 106 tidligere ansatte om opphold i Norge, sier statssekretær Pål K. Lønseth i Justisdepartementet i en pressemelding.

Justisdepartementet har gjort en individuell vurdering av alle søknadene etter at UDI og ambassaden i Kabul har gjennomført asylintervjuer i Afghanistan.

Taliban, har ifølge VG, truet med å halshugge tolkene som har jobbet for de norske styrkene.

– Vi er svært ivrige etter å få tak i tolker for å straffe dem. Får vi tak i en tolk, vil vi halshugge eller henge ham, sier Taliban-talsmann Qari Yousuf Ahmad til avisen.

– Alle de 21 som har fått opphold i Norge, har jobbet som tolker. Mange av disse har vært i en presset situasjon, og det har vært viktig for oss å holde trykket oppe på denne saken, sier Lønseth til NRK.no.

Tolker i stridshandlinger

Forsvaret engasjerte lokale afghanere til byggearbeider, tolketjenester, vedlikehold og forefallende leirarbeid.

Tolkene deltok i stridshandlinger i norske uniformer og fikk opplæring i våpenbruk av norske soldater. Det bekrefter det norske Forsvaret etter at VG omtalte saken i midten av februar.

Av de 106 afghanerne som søkte om asyl var om lag 50 av dem tolker.

Tolkene har vært spesielt viktige for Norges evne til å ha dialog med lokalbefolkningen og utføre våre oppdrag på best mulig måte, heter det i pressemeldingen fra Justisdepartementet.

(Artikkelen fortsetter)

Norsk soldat i Afghanistan, Maimana-leiren

Norsk soldat i Maimana-leiren i Afghanistan.

Foto: Ill.foto: / NRK

– Ikke alle har beskyttelsesansvar

– Jeg vil understreke vårt spesielle ansvar for dem som har arbeidet for norske styrker i Afghanistan, men det er altså ikke alle som har et beskyttelsesbehov, sier Lønseth i pressemeldingen.

– Vi har måttet vurdere både beskyttelsesbehov og sikkerhet. Vi er meget opptatt av at de som kommer hit ikke skal utgjøre en sikkerhetsrisiko i Norge. Dette krever et grundig arbeid. Vi må kjenne identiteten på dem som kommer, sier han videre.

Lønseth sier til NRK.no at man i utgangspunktet hadde som ambisjon å bli ferdig med behandlingen av søknadene før jul. Det viste seg imidlertid at dette ikke var realistisk, opplyser Lønseth.

– Når det gjelder de som ikke fikk innvilget opphold, gjelder dette blant annet personer som allerede har gått over i arbeidsforhold med andre allierte. For andre har vi vurdert at de ikke har et spesielt behov for beskyttelse, fordi de har jobbet som bygningsarbeidere og annet, sier Lønseth til NRK.no.

Tar tid før de kommer til Norge

Da de norske soldatene dro fra Maimana i Faryab i september, ble flesteparten av tolkene sagt opp. Alle fikk fire ukers lønn.

– Etter at nordmennene dro, har situasjonen i Faryab blitt langt verre. Flere blir drept. Og vi som har jobbet for de norske styrkene blir truet, sier en av tolkene til VG.

De som får innvilget tillatelse vil få komme til Norge på kvoten for overføringsflyktninger, og bli bosatt i en kommune sammen med sine nærmeste familiemedlemmer etter at ID kontroll er gjennomført. Norge besørger reisen hit.

– Det vil ta noe tid å ferdigstille og formidle vedtakene, gjennomføre identitetsavklaringer for familiemedlemmer, og å finne bosettingskommune. Jeg kan derfor ikke gi noen lovnad på når disse personene vil komme til Norge, sier Lønseth.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger