Tidligere i år kom det fram at flere av tolkene som jobber for de norske styrkene, skal ha blitt utsatt for grove trusler fra opprørere og følgelig sagt opp de godt betalte stillingene sine.
Les også:
I tillegg har tolkene stadig havnet i skuddvekslinger og andre farlige situasjoner.
– Generelt kan jeg si at mange soldater er bekymret og mener at Norge bør føle et særlig ansvar for de tolkene som er blitt brukt lenge og mye, sier ombudsmann for Forsvaret, Kjell Arne Bratli, til NTB.
Ingen spesialbehandling
Norge kommer imidlertid ikke til å sette i verk noen spesialtiltak for tolkene når norske styrker trekker seg ut innen 1. oktober.
Statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap) i Forsvarsdepartementet mener det fort skapes et bilde av at enhver person som har jobbet for Norge i Afghanistan, automatisk har et beskyttelsesbehov og må komme til Norge.
– Tolkene har hatt gode jobber med høy lønn over lang tid og i så måte fått en rekke fordeler av å jobbe for Norge. Det er ikke slik at disse personene nødvendigvis er forfulgt, påpeker han.
Les også:
– Vil føle seg mer utsatt
Kjell Arne Bratli tror at debatten om hvilket ansvar Norge skal ta for tolkene, vil tilta i styrke når den norske tilbaketrekningen nærmer seg.
– Det sier seg selv at når det blir færre soldater og tolkene ikke lenger har jobb hos norske styrker og den tryggheten det medfører, vil mange av dem føle seg mer utsatt, forteller Bratli.
Ingebrigtsen opplyser at enhver eventuell asylsøknad fra afghanske tolker vil få en grundig og individuell behandling.
– De som har et åpenbart beskyttelsesbehov fordi de har jobbet som tolk for norske styrker, vil få komme til Norge, understreker han.
Ingebrigtsen vet at enkelte har vært i kontakt med norske myndigheter i spørsmålet om asyl, men han kan ikke bekrefte at noen har levert inn søknad.
– Ingen automatikk
I Bratlis befaringsrapport fra Afghanistan kommer det fram at flere av afghanerne frykter represalier når de utenlandske styrkene trekker seg ut. Det blir også påpekt at tolkene lett blir identifisert, fordi de er ute i felt med norske styrker.
– At man har vært med på operasjoner, betyr ikke at man automatisk får asyl. Noen har behov for beskyttelse, andre igjen har fått en god plattform for et videre liv i Afghanistan, sier Ingebrigtsen.
Statssekretæren forteller at han diskuterte temaet da han var på Afghanistan-besøk for tre uker siden.
– Det vil alltid være snakk om en svært lokal risiko. For mange vil alternativet da være å bosette seg i en annen del av Afghanistan, sier Ingebrigtsen.
Les også:
Vil ikke ta de beste hodene
Norge vil imidlertid ikke legge til rette for at tolkene får seg jobb andre steder i landet.
– Vi kommer ikke til å drive den type virksomhet. Vi er på vei ut av Afghanistan. Dette er mennesker med et arbeidsforhold med Norge, selvstendige folk som har klart å skaffe seg jobb på egen hånd, påpeker Ingebrigtsen.
USA har tilbudt opphold til mange tusen afghanere som har jobbet for det amerikanske militæret, men Ingebrigtsen mener det ikke nødvendigvis vil komme Afghanistan til gode.
– Det er kanskje godt nytt for det enkelte mennesket, men det er dårlig nytt for Afghanistan. Dette er ofte dem med lengst utdannelse som skal bygge Afghanistan. Tar vi dem ut, mister landet sin intellektuelle kapasitet, mener han.