Gebyrer ga nesten ingen bedring i byluften i London

En rekke europeiske byer har de siste årene innført såkalte lavutslippssoner for å bedre luftkvaliteten, og nå kan ordningen komme til Oslo.

Men resultatene varierer kraftig fra by til by. Og når norske myndigheter nå finner ut av hvordan dette skal fungere her til lands, har de sett til London.

Der har lavutslippssonen nesten ikke hatt effekt på den lokale luftforurensingen, ifølge flere forskningsrapporter.

• Planlegger nok et dieselsjokk i Oslo

Marginale endringer

Fem år etter at London innførte sin lavutslippssone konkluderte én studie med at utslippene av svevestøv hadde falt med bare 2,5-3 prosent. En annen studie fra 2015 konkluderte med at reglene ikke hadde bedret luftkvaliteten eller redusert helseplager.

Ifølge begge studiene var det ingen vesentlige endringer i nivåene NO_X-gasser i den britiske hovedstaden etter at lavutslippssonen ble innført.

Nå skal London skjerpe kravene med en ultralavutslippssone fra 2020.

Sjefingeniør Pål Rosland i Statens vegvesen tror effektene kan bli større i Oslo og andre norske byer som nå vurderer lavutslippssoner.

– Virkemiddelet i seg selv er veldig effektivt. Du får endret sammensetningen av kjøretøyflåten. Men hvis du skal oppnå lavere luftforurensing, må du flytte trafikken over på løsninger som gir lavere utslipp, sier han.

Det mener han er mulig fordi teknologien har blitt bedre siden London innførte sin lavutslippssone.

Også Zero tror ordningen kan bidra til å få bedre luft i norske byer.

– For å få til god effekt, må utformingen være god. Det holder ikke å stille krav til de aller eldste kjøretøyene, slik det er gjort i mange byer i verden. Vi trenger lavutslippssoner som får fart på overgangen til utslippsfrie løsninger, sier Marius Gjerset i Zero.

• Nå blir det rushtidsavgift i Oslo
• Tungtrafikken kan få kjemperegning

Forbud virket i Leipzig

I Tyskland har man gått for en strengere løsning. Der må bilistene skaffe seg en oblat som viser om bilen har grønt, gult eller rødt utslippsnivå.

I Leipzig får bare biler med grønt oblat kjøre inn i sentrum. Det kuttet svevestøvet i luften med opptil en tredel, ifølge forskere ved byens Institutt for troposfæreforskning. Også i andre europeiske byer har man valgt å forby kjøretøy med store utslipp.

– Problemet med å innføre forbud, er at man også forbyr reiser som har større nytte for samfunnet enn den skaden den utgjør. Hvis man begynner å gjøre unntak, kan man få et regelverk med så mange huller at det er vanskelig å forsvare hele løsningen, sier Rosland i vegvesenet.

– Prisen på å gjennomføre reisen skal speile omtrent kostnadene som forurensingen påfører befolkningen, forklarer han.

• Slik blir de nye bomtakstene