Nordmenn går ikke rundt en enebærbusk

Når nettene blir lange og kulda setter inn begynner mange å nynne på de gamle sangene om den glade jul mens vi rasker over isen for å kjøpe gaver og kanskje en ny stjerne til du, grønne glitrende.

Og selv om mange av oss traller med når de kjente tonene spilles i radio, tar de færreste av oss hverandre i hendene og går over sjø og land, eller rettere sagt rundt en enebærbusk, når selveste julekvelden kommer.

Til tross for at rundt 98 prosent av de spurte sier at de har et stivpyntet tre i stua, er det hele 70 prosent som dropper denne musikalske trimmen, viser en undersøkelse Norstat har gjort for NRK.

Kulturhistoriker Ørnulf Hodne, som er en av dem som kan mye om norske juletradisjoner, er overrasket.

– At det er så få, det hadde jeg ikke trodd, sier han og forteller at det er en tradisjon han selv setter stor pris på.

HVORDAN SER DITT JULETRE UT? Send oss dine bilder til #NRKjul

– Kanskje vi er for mette?

Hjemme hos familien Bagley i Oslo forteller de at edelgrana nok har blitt større og større år for år. Da blir det gjerne litt tungvint å få det trukket ut på gulvet slik at man kommer rundt.

– Det er veldig koselig å ha det til pynt og å legge pakkene under det. Det blir ikke jul uten juletre, men vi har nok bare gått rundt det en gang eller to de siste 10–13 årene, sier Marlene Bagley.

Hun vedgår at det kan skyldes litt latskap og muligens også et litt for kraftig innhold i julens godbiter.

– Kanskje vi er litt for mette i magen av all den gode maten og syns det er bedre å sitte i sofaen enn å løpe rundt det juletreet, ler hun litt beskjemmet.

Hun sier at de kan vurdere å kjøpe et litt mindre juletre slik at det blir mulig å gå rundt det.

LES OGSÅ: Hvilket juletre skal vi velge?

– Kan ikke sangene

Kulturhistoriker Ørnulf Hodne sier treet har fått en annen funksjon med årene, det er blitt en pyntegjenstand vi legger pakker under. Men han tror også det kan være en annen grunn til at folk dropper dansen rundt enebærbusken.

– Da jeg gikk på skolen, lærte vi sangene, vi sang dem i sangtimen. Da julekvelden kom, kunne vi både tekstene og melodiene. Det går jo ikke an å gå og synge rundt treet, hvis man ikke kan tekstene, sier han.

Norstatundersøkelsen ble gjort for NRK i begynnelsen av desember. Ett tusen personer i et representativt landsutvalg ble spurt.

HUSKER DU TEKSTEN? Her er de mest spilte julesangene

Undersøkelsen viser også at det er Kristelig Folkepartivelgerne og Høyrevelgerne som er mest aktive når det gjelder juletregange, mens de som stemmer Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne ligger nederst på statistikken.

Frp-ere holder seg i sofakroken

Christian Tybring-Gjedde som tilhører et parti som snakker varmt om norske tradisjoner, går heller ikke rundt treet julekvelden. Han er i godt selskap med 77 prosent av Fremskrittspartiets velgere.

– Jeg syns det er en fin tradisjon, vi er nok litt for dårlige der, sier han, men ler og sier at han ikke vil sette i gang noen politiske tiltak for å oppfordre Fremskrittspartifolk til økt juletregang.

– Jeg syns det er fint å opprettholde tradisjoner, men dette er nok noe hver enkelt får avgjøre selv i, smiler han og legger til:

– I år blir vi syv stykker på julaften, kanskje vi skal gå rundt treet da. Hvis vi får plass i stua, da.

Heller ikke velgerne til Miljøpartiet De Grønne danser rundt den grønne busk på julekvelden. Hele 87 prosent av deres velgere lar treet få stå pent til pynt.

Tilhører minoriteten

Talskvinne Hanna Marcussen forteller at de pleide å gå rundt treet hjemme hos mor, men siden de bare blir to stykker på julaften i år kommer de nok til å droppe denne tradisjonen akkurat i år. Men hun tilhører altså mindretallet som pleier å svinge seg i dansen og klappe i hendene.

– Jeg syns det er en koselig del av juletradisjonen, at familien synger sammen, det er noe med stemningen, sier hun.

Hun håper velgerne syns det er greit at hun representerer partiet, selv om hun altså velger en annen tradisjon enn flertallet på julaften.

Bli med å lage hele Norges julealbum: Send oss dine bilder her

– Kanskje på juletrefesten?

Hodne syns det er trist at så mange har droppet denne tradisjonen.

– Når man er sammen i en familie og feirer julekvelden er dette en fin måte å komme sammen på. Å ta hverandre i hendene og synge sammen og være et fellesskap, sier han.

Undersøkelsen viser at når husstanden består av mer enn fem personer øker aktiviteten merkbart.

Så selv om de færreste av oss altså går rundt treet hjemme på julaften, går de kanskje senere, tror kulturhistorikeren. Han spør seg om kanskje flere går i familieselskapene i romjulen eller på juletrefest.