Full krangel om fagorganiserte

Fra 1992 til i dag har andelen arbeidstakere i Norge som er medlem i en fagorganisasjon sunket fra 57 prosent til under 50. Nå sier både daglig leder Andreas Halse i Svenssonstifltelsen (se faktaboks) og Høyres finanspolitiske talsperson Henrik Asheim at de er helt enige om én ting; andelen fagorganiserte må opp.

Årsakene til fallet og hvordan man skal motvirke det er de imidlertid rykende uenige om.

Halse: – Folk tør ikke melde seg inn

Halse mener et stadig råere arbeidsliv der arbeidstakerne får stadig mindre makt over eget arbeidsliv er én av årsakene.

Han støtter seg på en undersøkelse Norstat har gjennomført for Svenssonstiftelsen.

– En av fem unge arbeidstakere sier de frykter for konsekvensene av fagorganisering, sier Halse.

Han peker på flere årsaker, som for eksempel at:

• det er mer vanlig med midlertidig ansettelser enn før, noe som gir et mer usikkert og ustabilt arbeidsmarked.
• bemanningsbransjen tar over mer og mer av ansvaret for de midlertidig ansatte.
• det i en del bransjer står veldig mange mennesker utenfor arbeidsmarkedet som vil inn og derfor kommer i en sårbar og utsatt posisjon.

– I sum gir det arbeidstakere dårlige kort på hånden.

Høyre gir LO skylda

Asheim er ikke enig i Halses analyse. Han mener økt mulighet for midlertidighet har gjort det lettere for mange å komme inn på arbeidsmarkedet.

Asheim mener mye av årsaken til at andelen fagorganiserte går ned, ligger hos LO.

• Les også: LO-sjefen ikke bekymret for fallende organisasjonsgrad
• Les også: NHO vil ha flere fagorganiserte for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

Asheim mener LO:

• ikke har klart å utvikle seg i takt med et nytt og moderne arbeidsmarked.
• ikke klarer å gjøre seg relevant for arbeidstakere, spesielt de unge, og deres hverdag.
• har for sterke bindinger til Arbeiderpartiet til tross for at oppslutningen om Ap synker både hos LO-medlemmer og i samfunnet for øvrig.

I november laget tankesmien Agenda et notat med ti utfordringer LO står overfor (se faktaboks under):

Notatet slår fast at store samfunnstrender utenfor fagbevegelsens kontroll har svekket organisasjonsgraden. Samtidig sier to av hovedpunktene at forbundene i LO ikke speiler det nye arbeidslivet og at fagbevegelsen ikke tilbyr det arbeidstakere ønsker seg.

– Jeg tror LO oppfattes som noen som syntes alt var bedre før og litt gammeldagse for dem som er nye i arbeidslivet. Jeg tror heller ikke de er flinke nok til å rekruttere ute på arbeidsplassene, og de peker hele tiden på Stortinget, regjeringen og politikerne istedenfor å se på hva de selv kan gjøre for at flere skal ønske å organisere seg.

Halse mener analysen til Asheim blir for enkel.

– Det er en veldig enkel generalisering av norsk fagbevegelse. Hvis Høyre hadde tatt seg en titt på bunnen av arbeidsmarkedet der vilkårene er dårligst og sikkerheten lavest så ville de sett at folk frykter for jobben hvis man organiserer seg. Man er redd for at telefonen skal slutte å ringe og at man ikke får vakter til at økonomien ikke går opp, og man er redd for å miste muligheter og forfremmelse i firmaet. Jeg oppfordrer Asheim og Høyre til å ta med seg også den delen av bildet når de skal utforme politikk for å få opp organisasjonsgraden.