Hopp til innhold

NHO-sjefen: – Dette er det kanskje største ranet fra fellesskapets penger

Forferdelige summer og kanskje det største ranet fra fellesskapet. Slik karakteriserer NHO-sjef Kristin Skogen Lund de rundt 28 milliarder kronene arbeidslivskriminalitet koster Norge hvert eneste år.

Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund

Administrerende direktør Kristin Skogen Lund i NHO i lobbyen på NHO-huset.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

– Dette er et ran fra fellesskapet, og vi er nødt til å gjøre mer enn vi gjør i dag ellers får vi ikke bukt med det.

Det sier administrerende direktør Kristin Skogen Lund i NHO etter å ha lest rapporten om omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet som Samfunnsøkonomisk analyse laget for Skatteetaten i fjor.

Der står det blant annet:

For 2015 anslår vi at arbeidslivskriminalitetsomfanget var (...) om lag 28 milliarder kroner.

Rapport 69-2017 / Samfunnsøkonomisk analyse

Les hele rapporten her (ekstern lenke)

– Vi har et godt arbeidsliv i Norge, men arbeidslivskriminaliteten brer om seg og vi er nødt til å bruke sterkere lut enn vi har gjort til nå, sier Skogen Lund.

Vanvittig mye penger

Arbeidslivskriminalitet handler om så mye penger at det kan være vanskelig å fatte, men pengene ville for eksempel kunnet:

  • Fullfinansiere hele prosjektet med fergefri E39 på 12 år uten å ta inn én eneste krone i bompenger.
  • Fullfinansiere hele InterCity-triangelet på Østlandet, med hurtigtog til Lillehammer, Skien og Oslo, på under fem år.
  • Betale alle bompenger og all eiendomsskatt i Norge i løpet av et år (og da ville man fortsatt hatt penger igjen i kassen).
  • Fullfinansiert innkjøp og alle utgifter til alle de nye F35 jagerflyene i hele deres antatte levetid (37 år, red.anm.) på ti år.

Nå går pengene til kriminelle.

Derfor lanserer Skogen Lund og NHO en tiltaksplan for å komme ranerne livs.

Og hun begynner med sine egne medlemmer:

– Private bedrifter må etterspørre seriøse aktører og sjekke at de etterlever seriøsitetskravene etter hvert som de leverer på prosjekter.

Her er handlingsplanen:

NHO foreslår flere tiltak for å få bukt med arbeidslivskriminalitet:

  • NHOs egne medlemsbedrifter, og andre private bedrifter i Norge, må ta større ansvar for å sjekke at de kjøper varer og tjenester fra seriøse aktører.
  • Myndighetene må bedre koordineringen og styrke og prioritere innsatsen mot denne type kriminalitet blant annet gjennom å styrke tilsyn og arbeidskriminalitetssentrenes slagkraft.
  • Det må lages en handlingsplan mot svart arbeid i forbrukermarkedet.
  • Offentlige innkjøpere, som gjør innkjøp for milliarder hvert eneste år, må etterspørre de seriøse aktørene og sikres sanntidsinformasjon for å kunne, og også, kontrollere leverandører gjennom hele leveransen.
  • NHO vil forplikte seg til å styrke det organiserte arbeidslivet og fremme et arbeidsliv preget av transparens, høye etiske krav til aktørene og trygge lønns- og arbeidsforhold.

– Ett av målene er å øke organisasjonsgraden. Vi ser at jo lavere organisasjonsgrad det er, jo større er innslaget av kriminalitet, sier Skogen Lund.

Frp: – Har ikke gjort nok

Erlend Wiborg utenfor Sykehuset Østfold

Erlend Wiborg (Frp) erkjenner at det er gjort for lite mot arbeidslivskriminalitet, men sier regjeringen nå tar grep.

Foto: Heidi Gomnæs

Leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Erlend Wiborg i Frp, er jublende glad for tiltakspakken til NHO.

– Gjennom mange år og skiftende regjeringer har ikke politikerne gjort nok. Heldigvis er det gjort flere viktige grep de senere årene, men det gjenstår mye og skal vi klare å løse dette må alle bidra, sier Wiborg.

Han sier den rykende ferske regjeringsplattformen fra Jeløya som ble ferdig mandag viser at regjeringen tar arbeidslivskriminalitet på alvor (se faktaboks under):

Hadia Tajik (Ap)

Hadia Tajik (Ap) roser NHOs initiativ.

Foto: Asgeir Heimdal Reksnes / NRK

Arbeids- og sosialpolitisk talsperson Hadia Tajik (Ap) er også glad for initiativet til NHO. Hun er ikke fullt så begeistret for innsatsen til den sittende regjeringen.

– Realiteten i budsjettet for 2018 fra Høyre og Frp er en svekkelse for arbeidstilsynet og det kommer ikke mer penger til arbeidskriminalitetssentrene. Vi i Ap vil både styrke økonomien og sørge for at det blir enklere for dem å ilegge for eksempel bøter mot virksomheter som driver på en uakseptabel måte.

Kirsti Bergstø (SV) mener, i likhet med Tajik, at man må se på arbeidskriminalitet og sosial dumping og et stadig hardere arbeidsmarked i sammenheng.

– De viktigste varslerne er ansatte og tillitsvalgte som kan se at noe skurrer, og det gir mer trygghet å varsle dersom man er fast ansatt.

AKTUELT NÅ