Redde for at Behring Breivik skal terror-rekruttere i fengsel

Anders Behring Breivik holdes fortsatt isolert i Ila fengsel. Men massemorderen vil på et eller annet tidspunkt få mer normale soningsforhold og møte medfanger.

I sitt såkalte «manifest» har Breivik skrevet et kapitel om hvordan han da skal forsøke å verve andre innsatte til saken sin:

”Fengslene er regnet som et ideelt sted å rekruttere til politiske formål. (…) Et av våre viktigste mål bør være å endre vesteuropeiske fengselssystemer til ”treningsleire” der vi kan hente mange av våre styrker.”

Bak murene på Ila sitter også en fange med helt motsatt ideologisk ståsted. Hovedmannen i terrorsaken fra i fjor der tre personer nå er tiltalt for å ha planlagt å bombe Jyllandsposten.

PST mener Mikael Davud kan knyttes til terrororganisasjonen al-Qaida som også prøver å rekruttere nye medlemmer i fengsel.

– Faren er til stede

Direktør ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Knut Bjarkeid, innrømmer at det er en fare at fengselet kan brukes til å rekruttere personer til terrorisme.

– Vi vet at det har skjedd i europeiske land, og det er klart at den faren er også til stede i Norge. Det ville være naivt å tro noe annet. Det er klart at vi er observante i forhold til for eksempel rekruttering til radikale miljøer som har vist tidligere at de er villig til å bruke terror, sier Bjarkeid til NRK.

– Hva gjør dere for å unngå at medfanger kan bli påvirket?

– I første omgang så er det å forsøke å registrere hvis påvirkning foregår og det har vi et relativt godt grep om å kunne fange opp. Ser vi at det er fare for ny kriminalitet så vil vi sette i gang tiltak for å hindre dette, for eksempel å flytte noen til fengsler andre steder i landet, sier Bjarkeid.

– Søker etter ny mening

Forsker ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KURS), Franck Orban, har studert radikalisering i fengsel i flere år og mener det er fare for at ekstreme ideologier smitter over på andre fanger.

– Du kan havne i en situasjon hvor vedkommende kommer i kontakt med individer som er mer sårbare, som kanskje søker etter svar og en ny mening i livet, sier Orban.

Han mener faren for påvirkning og radikalisering er til stede, dersom fengselssystemet ikke fanger opp dette behovet, og ikke ser at det skjer.

– Da kan en person manipulere andre mennesker, radikalisere dem og eventuelt legge opp til fremtidig rekruttering når man vil bli løslatt på et seinere tidspunkt.

– Ny problemstilling

Problemstillingen er helt ny i norsk sammenheng, sier forskeren. Han mener vi ikke har hatt tilsvarende tilfeller her til lands tidligere.

– Man har erfaringer fra andre europeiske land som Spania, Frankrike og England, alt fra at noen blir radikaliserte under soning til at man gikk gjennom hele løypa fra ikke å være radikalisert i det hele tatt når man kom inn til å gå ut av fengselet som en terrorist, forteller Orban.

– Faren for radikalisering oppstår veldig ofte i høysikkerhetsfengsler hvor det er kronisk overbefolkning, kronisk underbemanning og lite aktivitets tilbud. Alt er avhengig av hvordan fengselet fungerer.

– Hvordan er norske fengsler rustet til denne utfordringen?

– Jeg tror norske fengsler har et veldig godt rykte internasjonalt og er godt rustet i forhold til andre land. Det er fordi man har hatt mye fokus på dynamisk sikkerhet, det vil si tett kontakt mellom betjenter og innsatte. Man har heller ikke så store fengsler i Norge som man har i andre europeiske land. Det gjør det lettere å ha kontroll og fange opp endringer i oppførsel og adferd.

Det er også kjent at terrororganisasjoner bevisst bruker fengsel til rekruttering.

– For enkelte, som har en voldelig ideologi, fremstår ikke oppholdet i fengselet som en straff, men som en mulighet. En mulighet til å fordype seg i studier, bevise at man er verdt den rollen man har fått og komme i kontakt med individer som de kan radikalisere og på et senere tidspunkt rekruttere. Så for enkelte kan et fengselsopphold være en glimrende mulighet til å gjøre noe, sier Orban.

Ansvar

Forskeren mener fengselsvesenet også har et ansvar for å sikre at de ansatte har nok kunnskap om ideologien så de vet hvordan de skal forholde seg.

I tillegg mener forskeren det er viktig å ha et opplegg som gjør at den dømte ikke er mer ekstremistisk etter å ha vært i fengsel, sammenlignet med det man var før innsettelse.

Orban mener det bare vil utsette problemet hvis man holder innsatte isolert i fengselet over lang tid.

– Noen som soner en dom i dag vil på ett eller annet tidspunkt i fremtiden kunne løslates og hvis det skal skje må man sørge for at man løslater et individ som kan fungere i samfunnet, mener Orban.

– Må ikke ut i samfunnet

Orban mener også fengselet må sørge for at ideologien ikke kommer ut i samfunnet, og dermed kan brukes til å radikalisere andre som kan forberede nye angrep.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har i flere år hatt tett kontakt med fengslene for å bevisstgjøre dem om problemstillingen.

– Dette er per nå ikke et stort problem i Norge. Vi opplever at norske fengsler og Kriminalomsorgen har gode rutiner for å takle dette, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST.

– Men det er klart vi er opptatt av det. Vi vet at dette er problematisk i en del land. Så dette er vi opptatt av og det kommer vi til å fortsette å være, sier Hugubakken til NRK.