Hopp til innhold

Frykter at regjeringens klimaløsning blir å vente på EU

Innen ni år skal norske klimagass­utslipp være mer enn halvert. Når regjeringen legger frem sin plan for å nå målet, vil store deler av løsningen avhenge av EU. Det skaper bekymring i opposisjonen og miljøbevegelsen.

Stortingets spørretime

FORSINKET: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) skal på nyåret komme til Stortinget med en plan for hvordan regjeringen skal kutte klimagassutslipp frem mot 2030. Planen skulle egentlig vært klar i år.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB

FORSINKET: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) skal på nyåret komme til Stortinget med en plan for hvordan regjeringen skal kutte klimagassutslipp frem mot 2030. Planen skulle egentlig vært klar i år.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB

CO₂ i atmosfæren
420.4 ppm
1,5-gradersmålet
+1.05 °C
Les mer  om klima

– Da Norge meldte inn sitt nye klimamål til FN, vitnet det om at de ville utøve lederskap i klimapolitikken. Nå sender de et helt annet signal, nemlig at «vi vil vente og se hva som skjer i EU», sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Regjeringen skal snart legge frem sin plan for hvordan Norge skal kutte sine utslipp med 50-55 prosent innen 2030.

Men planen vil «bare» legge opp til 45 prosent kutt i sektorer som transport, landbruk og oppvarming. Resten av målet skal man nå i samarbeid med EU.

– Norge skal gjennom en stor omstilling. Da bør vi investere i Norge og skape arbeidsplasser i Norge, i stedet for å kjøpe oss fri med kvoter, sier stortingsrepresentant Åsmund Aukrust i Arbeiderpartiet.

Frykter Norge vil «kjøpe seg fri»

EU la fredag frem sitt nye mål om å kutte 55 prosent av utslippene i unionen innen 2030. Hvor mye man legger opp til at landene selv skal kutte, og hvor mye som skal tas i EUs kvotemarked, er fortsatt ikke avklart.

– Jeg er redd man nå legger opp til å ta en større del av klimakuttene i kvotekjøp, og at det gjør at norsk næringsliv havner etter i konkurransen om å være best på klima og miljø, sier Riise.

For hvis mindre enn 50 prosent av kuttene gjøres i Norges ikke-kvotepliktige sektor, må mer enn 50 prosent av kuttene gjøres gjennom EUs kvotesystem for at Norge skal nå et mål om minst 50 prosent.

– Diskusjonen i EU er på et helt annet nivå enn 40-45 prosent i dag. Nå ligger det forslag på 50-65 prosent kutt på bordet. Da burde regjeringa være med og signalisere til EU at vi er klare, mener Riise.

Leder av Framtien i våre hender, Anja Bakken Riise.

BEKYMRET: Framtiden i våre henders leder Anja Bakken Riise frykter at norsk næringsliv kan sakke akterut på grunn av regjeringens klimaplan.

Foto: Mariam Butt / NTB

BEKYMRET: Framtiden i våre henders leder Anja Bakken Riise frykter at norsk næringsliv kan sakke akterut på grunn av regjeringens klimaplan.

Foto: Mariam Butt / NTB

Også Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet hadde ønsket seg større kutt i klimaplanen.

– Vi mener selvsagt at klimameldinga som et minimum må legge til grunn 55 prosent kutt i ikke-kvotepliktig sektor, skriver hun i en SMS til NRK.

Aukrust i Arbeiderpartiet frykter at regjeringen lener seg for mye på kvotemarkedet.

– Vi skal bli et nullutslipps­samfunn. Da bør Norge lede an og investere i norske arbeidsplasser. Dette er ikke en omstilling vi kan komme utenom. Da bør Norge gå foran og vise vei, sier han.

NRK forklarer

Hva betyr «ikke-kvotepliktig sektor»?

Kort fortalt:

Transport, landbruk, sjøfart, fiskeri, avfall, oppvarming, bygg og anlegg. Utslipp fra disse sektorene er ikke med i EUs marked for klimakvoter.

Hva er et marked for klimakvoter?

Den som eier en kvote i EUs kvotemarked, har rett til å slippe ut ett tonn CO2 eller tilsvarende utslipp av andre klimagasser. Det gjør at EU kan sette en grense for hvor mye utslipp som skal være lov. Det gjør også at bedrifter kan kjøpe seg fri hvis de ikke klarer å redusere utslippene sine.

Hva da med utslipp fra den ikke-kvotepliktige sektoren?

Norge har lovet å redusere disse utslippene med minst 50 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippene i 1990. I rapporten Klimakur 2030 får regjeringen råd om hvordan den kan overgå målet, og kutte minst 50 prosent.

Kommer de til å nå målene?

Regjeringen sier de skal få det til, men at de ikke er villig til å ofre økonomisk vekst. Derfor lover de ikke å følge alle rådene i rapporten Klimakur 2030. Andre partier mener det ikke er offensivt nok.

Les mer om klima

Mener planen blir et taktskifte

Det var i februar at regjeringen med brask og bram meldte inn sitt nye mål om å kutte 50-55 prosent utslipp innen 2030, i samarbeid med EU.

Men målet regjeringen fra før hadde satt seg om å kutte 45 prosent i ikke-kvotepliktig sektor, blir ikke justert opp. Det ble klart i regjeringens statsbudsjett i høst.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener målet om 45 prosent i utgangspunktet er svært ambisiøst:

– Nå fikk vi nettopp utslippstall fra EU som viste 9 prosent fall i kvotepliktig sektor mens det er helt stillstand i ikke-kvotepliktig sektor – hvor det går ned i Norge. Vi kutter innen transport og andre områder der andre land knapt har begynt, sier Rotevatn til NRK.

Han mener det er fullt mulig å nå et nasjonalt mål på minst 50 prosent kutt, samtidig som målet for ikke-kvotepliktig sektor er 45 prosent kutt.

– Når EU nå skal skjerpe sitt klimamål, er det all grunn til å tro at det i hovedsak vil skje gjennom en skjerping av kravene i kvotepliktig sektor, sier Rotevatn.

Samtidig mener han at det nå er viktig å ha litt «is i magen» når det gjelder hvordan Norge skal fordele utslippskutt mellom sektorer og bransjer.

– De er en del ubesvarte spørsmål når det gjelder hvordan EU skal kutte 55 prosent. For eksempel hva som skal inn og ut av kvotepliktig sektor. Dette kan potensielt få store konsekvenser for Norge, sier han.

På spørsmål om Norge burde endre fra 50-55 prosent til 55 prosent, på linje med EU, svarer han slik:

– Når det gjelder hvorvidt vi skal det norske klimamålet, må vi få lov til å studere EUs mål nøyere før vi konkluderer på det.

Haster å komme i gang

Aukrust i Arbeiderpartiet reagerer på at planen, som var lovet i 2020, nå er utsatt til tidlig neste år.

Åsmund Akrust.

BAKPÅ: Åsmund Akrust (Ap) mener det er et mageplask at regjeringen først i 2021 kommer med sin plan for å kutte utslipp i 2030.

Foto: Terje Pedersen / NTB

BAKPÅ: Åsmund Akrust (Ap) mener det er et mageplask at regjeringen først i 2021 kommer med sin plan for å kutte utslipp i 2030.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Det er et mageplask fra regjeringen. De har på åtte år ikke lagt frem en klimamelding. Nå skal de gjøre det i det siste halvåret denne regjeringen sitter. Klimaet har ikke tid til å vente på at man blir enig i regjering, sier han.

– De har åpenbart problemer i regjeringen, og dette er før de skal begynne å diskutere med sine venner i Fremskrittspartiet, legger han til.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger